Direktesending på NRK.no -- litt for fort?

Victor Danielsen Normans avgang som Arbeids- og administrasjonsminister var varslet omtrent før han rakk å sette seg i statsrådsstolen (og lenge før han inntok pianokrakken). Men da det endelig skulle annonseres, 8. mars, kalte Statsministeren inn til pressekonferanse om endring i regjeringen med, visstnok, bare en halvtimes varsel.

Dette var lenge nok til at en del redaksjoner rakk å spekulere i hvem som skulle gå av, og Normans navn var ikke uventet en gjenganger. Dermed skulle man tro at det var tid til å gjøre et minimum av forarbeid, som f.eks. å finne ut hvilket departemenet han var sjef for, og, ikke minst, hva han het. Det rakk tydeligvis ikke NRK.no:

Nordmann går av

Statsministeren har innkalt til pressekonferanse kl. 14:45 om utskifting av statsråder i regjeringa. Handelsministeren blir byttet ut med Morten Andreas Meyer.

Norman er blitt Nordmann, og han har fått tildelt den ikkeeksisterende tittelen handelsminister. Det ville forsåvidt ikke vært så mye bedre om de hadde brukt det korrekte nærings- og handelsminister så lenge Norman var arbeids- og administrasjonsminister

Sitatet er klippet fra forsiden på NRK.no 8. mars rett rundt 14:45, og det er vel unødvendig å si at teksten ikke finnes der lenger ...


Klipp og lim i avisene

At (nett)aviser gjentar/gjengir hva andre har skrevet er ikke i seg selv noe problem. Isåfall ville jo også weblogging vært problematisk, ettersom mye av poenget her er å trekke frem og eventuelt gi sine kommentarer til noe man har lest et annet sted. Men hele poenget er å oppgi kilden.

Selv om dette oppslaget om hvordan TV2 Nettavisen hentet resultatene til sin "direktesending" av Odd-Grenlands fotballkamper fra supporterenes hjemmesider, begynner å bli gammelt nå (1. april(!)) er det verdt å minne om Nettavisens tvilsomme praksis, og å nevne TV2 Nettavisen i samme setning som juksemakere, kopister og kanskje også pipelort. Særlig ettersom TV 2 Nettavisen [ble] avslørt på samme måte av VG Nett ifjor.


Kun det beste ...

Avisen Dagens Næringsliv har lenge eksperimentert med forskjellige tjenester på nettsidene sine. De var, såvidt jeg vet, blant de første til å tilby full PDF-utgave av avisen. (Men så har de til gjengjeld vært en av få aviser som har latt være å publisere alt papirstoffet på nettutgaven, i likhet med blant annet Klassekampen. Tidligere Klassekampen-redaktør Jon Michelet hadde nok et poeng når han fryktet at en fullstendig -- og gratis -- nettversjon, kunne bli en farlig konkurrent til papirutgaven.)

Men, tilbake til DN: I høst hadde avisen en serie intervjuer der de ba personer som ellers er ofte å se i spaltene, om å velge ut "tidenes album". I tillegg til å utarbeide selve listene, benyttet de fleste anledningen til å diskutere i hvilken grad det faktisk var mulig å lage slike lister. Okke som, en liste er det blitt, og etter en avstemming finnes det nå en liste over de 100 beste låtene fra tidenes beste album. Ikke så originalt kanskje, men disse låtene sendes kontinuerlig på DN radio. (NB! Selve radiovinduet er et såkalt "sprett-opp"-vindu, og krever at eventuell "sprett-opp-bøddel" i nettleseren er deaktivert. Det kan kanskje uansett virke som det tryggeste -- enten man velger norsk eller engelsk språkdrakt -- en drapsmann som spretter ut eller popper frem, er det vel bare de færreste som har hjerte til å omgås?)

Et bilde av hva du kan vente å høre på denne kanalen, gir dette utdraget av listen over de 100 beste albumene:
  • Pink Floyd: DARK SIDE OF THE MOON
  • The Clash: LONDON CALLING
  • The Beatles: REVOLVER
  • Nirvana: NEVERMIND
  • Bruce Springsteen: BORN TO RUN
  • Radiohead: OK COMPUTER
  • REM: AUTOMATIC FOR THE PEOPLE
  • The Beatles: ABBEY ROAD
  • Pink Floyd: THE WALL
  • Neil Young: HARVEST

Man kan selvsagt diskutere om listen ikke først og fremst viser hvilken generasjon dagens næringslivsledere tilhører, mer enn hva som faktisk er de beste albumene. Jeg noterer meg ihvertfall at brekkrytmepop'en glimrer med sitt fravær ...


Økt oppmerksomhet om Norge

I min jobb får jeg et visst inntrykk av reaksjonene i utlandet på Telemarkbataljonens siste filmproduksjon innen sjangeren "Snuff". Det er nok dessverre slik at utlendinger, typisk nok, liker vilkårlig og pinefull avretting av hunder like dårlig som de likte utbroderingen av hvordan selunger (ikke) blir drept med hakapik.

En nettside som har som mål å samle videosnutter av denne mer ubehagelige typen, sendte oss beskjed om at Norge nå var oppført på den mindre ærerike listen over bidragsytere til denne siden. (Selv har jeg litt problemer med å se at det kan være en fordel å gjøre den typen videomateriale tilgjengelig i sin helhet. Jeg hørte først om denne videoen på radio, og omtalen og lydklippene var mer enn nok til å forstå poenget. Av frykt for å øke tilgjengeligheten til dette og tilsvarende videoklipp, avstår jeg fra å legge en hyperkobling til dette nettstedet. Jeg overdriver nok påvirkningskraften her, men lenkemakten er den ene lille makten jeg rår over her på nettet, så jeg får ihvertfall sørge for å bruke den bevisst.)

Derfor lenker jeg heller ikke til avisen Verdens Gang, der videoen faktisk ligger. (Den omtalte portalen lenker bare videre til VGs videoarkiv.) Jeg kunne nok sagt mye om hva jeg synes om denne praksisen hos VG, men det ville trolig bare forsvunnet i den nærmest evige strøm av ting jeg ikke liker med VG. Derimot synes jeg det vitner om noe som konkurrerer godt i klassen over tidenes dårligste dømmekraft, at videoklippet åpner med en reklamesnutt for Telenor Online ADSL.

Poenget i reklamen er å vise hvor fort det visstnok går med Telenor Online ADSL. Jeg lar meg igrunnen overbevise -- ihvertfall om at noe går altforfort derigården.


Lavmål på NRK

I forbindelse med dekningen av dagens store begivenhet -- en tronarving er født og, ikke minst, flyttet til Asker! -- nådde NRK dessverre et nytt lavmål. (Jeg er i grunnen ganske glad i NRK, og som TV-løs er jeg spesielt glad for det omfattende tilbudet av programmer som er gjort tilgjengelig via nettet. Derfor var dette ekstra skuffende.) Et av innslagene var nemlig et forsøk på å intervjue Sven O. Høiby. To journalister med hver sin NRK-mikrofon, løftet foran seg som et slags vern mot det som eventuelt måtte dukke opp av moralske skrupler, jaget hr Høiby rundt på en parkeringsplass og byttet på å stille spørsmål de ikke ønsket svar på. Det eneste de ønsket var å komme Se & Hør i forkjøpet med nyheter om hvor lite velkommen han er.

Trist.


NRK Sogn og fjordane

Jeg har fått jobb i Leikanger i Sogn og fjordane og i forrige uke ringte likegodt ordføreren personlig, i et unødvendig forsøk på å få meg til å flytte til Leikanger (istedenfor Sogndal) for å ønske meg velkommen. Telefonen var unødvendig i den forstand at jeg allerede hadde funnet sted å bo i Leikanger, men det var likefullt en stas telefon å få. Den styrket inntrykket av at Leikanger virkelig ser frem til jeg kommer -- og det er hyggelig! Praksisen med at ordføreren ringer er likevel såpass ny og sjelden, at NRK Sogn og fjordane fant grunn til å gjøre en sak på det. Og til glede for mitt relativt store oppmerksomhetsbehov, ringte de meg for å høre hva jeg syntes om å få en slik telefon. Snakk om flaks!


En negativ grunnholdning...

Dette er kanskje den beste grunnen til å begynne å blogge. Det som vanligvis genererer mest kløe i fingertuppene, er indignasjonen over hva journalister og andre som arbeider i nyhetsmedier får seg til å gjøre. Sånn sett blir dette kanskje en ganske så unyansert kategori, men det er jommen godt å vite at jeg her har en anledning til å tømme ut frustrasjonen, uten å bidra indirekte til innholdet i avisen, slik et leserbrev vil gjøre.

Bare tanken på det gjør meg gladere. Og det er bra, for imorgen skal jeg til Helsinki, og man vil nødig være i dårlig humør der!


God helg!


hits