"Kjøpefestens bakrus"

[Det fine med weblogg er tradisjonen med å vise til noe annet som finnes på nettet, og legge til noen kommentarer. Det trenger ikke være lange kommentaren, og den trenger hverken være nyskapende eller grundig. Den trenger ikke en gang være surmaget eller kritisk på noe vis. Innimellom kan det kort og godt være nok med kommentarer av typen "anerkjennende nikk". (Og gjerne av den typen "anerkjennende nikk" man bruker når man ikke helt stoler på at man har skjønt poenget -- men en god venn sa at det var bra, så da så.)]

Arne Johan Vetlesen, som er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, har i spalten "Homo politicus" i Klassekampen på tirsdag, skrevet om "Kjøpefestens bakrus". Anerkjennende nikk.


Feil med fokus på funksjonshemmede?

På en mye mer spennende weblogg enn min, har Håkon Styri omtalt kommende torsdags Lastthursday-arrangement om tilgjengelighet. Han påpekeker at det kanskje er unødvendig og antagelig en lite effektiv strategi for å forbedre tilgjengeligheten til nettsteder på, å fokusere på funksjonshemmede. Jeg er enig -- men også bittelitt uenig. Og det skrev jeg en kommentar om som neppe er nødvendig å gjenta her, når dere både kan lese innlegget til Håkon og andre interessante kommentarer hos ham. Så klikk deg vennligst videre til digme: blogg: Funksjonshemmet?


Lastthursday: Om tilgjengelighet

I tradisjonell egenreklamestil anbefaler jeg herved førstkommende Last Thursday-arrangement:

Offentlig informasjon og tjenester på Internett – Er Norge på rett WAI?

Sees?

Oppdatert: De som er interesserte kan se de nye kvalitetskriteriene for offentlige nettsteder på Norge.no. For dette foredraget er det først og fremst de første ti indikatorene som gjelder tilgjengelighet som er interessante.


Og så var vi trygge igjen. Eller?

NetCom har sørget for at den tidligere omtalte tjenesten for sending av SMS med anonym eller "forfalsket avsender" ikke fungerer til NetComs kunder lenger. Begrunnelsen, slik den står å lese i oppslaget i Digi.no, er som følger:

"Våre kunder skal kunne stole på at SMS de mottar er ekte. Vi aksepterer ikke virksomhet som muliggjør sending av tekstmeldinger fra falske eller anonyme avsendere."

Det er ikke spesielt overraskende at telefonselskapene vil stoppe en slik tjeneste, for verdien av brukerenes tillit er stor, og antagelig kan den omsettes i voldsomme beløp etterhvert. Mobiltelefonnummeret vårt er som nevnt foreløpig det nærmeste vi kommer en løsning for sikker identifisering, uten ekstra investeringer.

Likevel, NetCom forteller bare halve sannheten. Jeg sitter fortsatt med mulighet til å bruke mitt norskutviklete "kontorstøtteverktøy" til å sende SMS med hvilket som helst avsendernummer (og sjefen betaler ...). Også til NetComs abonnementer. (Jeg har foreløpig kun testet det med meldinger til meg selv, så jeg vet det stemmer.) Selvsagt vil det kunne spores tilbake til min brukerkonto på det nevnte kontorstøtteverktøyet, dersom f.eks. politiet banket på hos leverandøren med en passende fullmakt. Men det samme gjelder jo for leverandøren av den nå satt-ut-av-spill SMS-tjenesten. Likevel, heia tillitsbevaringen!


Designendringer

Det var gjor med et museklikk eller deromkring å endre designet på nettsiden til temaet "Nature". Så nå er det gjort. Men det trengs noen manuelle justeringer (utover de små jeg har gjort for å få relative størrelser på siden, slik at zoom-funksjonen i Opera ikke sender innholdet utenfor vinduet (og som forøvrig får det hele til å se lite gjennomarbeidet ut -- men det er altså min skyld)), for å være sikker på at jeg ikke biter meg selv i halen, sager meg selv i foten, eller sitter i den stolen jeg skyter på, og går på tvers av kvalitetskriteriene for offentlige nettsteder ...


Boligskatt

Det som definitivt fikk meg til å utelukke Venstre fra fjorårets kommunevalg, var valgplakaten Oslo Venstre farvela byen med der de fremhevet kampen mot boligskatt som den viktigste for Oslo-delen av menneskeheten. Jeg kan ikke få sagt hvor provoserende det er at ethvert politisk parti lukker øynene for alle de gode argumentene som finnes for å gjøre boligbeskatningen til en større andel av de offentlige inntektene. Heldigvis vet til gjengjeld politisk kommentator i DN, Sofie Mathiassen, hvordan det kan sies. Hun viser hvordan økt boligbeskatning går gullende godt overens med den økonomiske politikken til ethvert norsk parti -- bortsett fra det punktet alle partiene har om å fjerne boligskatten selvfølgelig. Dessuten er det ett parti som ikke er med:

"Og KrF? Vel, er partiet egentlig opptatt av økonomi?"


Akkurat da vi trodde vi var trygge ...

Mens vi venter på den ordentlige løsningen for elektroniske signaturer, har mange tjenester gjort bruk av det faktum at de aller fleste går med en liten passordmottaker i lomma. NetComs MinSide, og webloggtjenesten du akkurat nå besøker -- Weblogg.no -- sender engangspassord til mobilnummeret i situasjoner der det er (litt) viktigere å være sikrere på identiteten til brukeren.

I motsetning til epost, der det har vært en viss bevissthet om at det er lett å forfalske avsenderen (selv om de fleste reagerer med vantro når de mottar epost fra en server som sier "Takk, men nei takk!" til den virusinfiserte eposten de påstås å ha sendt), har mobiltelefonnummer aldri vært gjenstand for samme mistro. Denne tilliten har fått en knekk med de siste dagers oppslag om en tjeneste som lar hvemsomhelst sende SMS med fritt valgt avsender (ITavisen, Aftenposten). Selv om jeg ikke tror denne tjenesten er lansert av ren altruistisk folkeopplysningsidealisme, har jeg litt sans for argumentet om at det er viktig at det blir kjent at GSM-standarden faktisk gjør det mulig å endre avsenderinformasjon, slik at vi unngår en blind tillit som ligger vidåpen for misbruk. Og jeg er redd for at den typen mobbe-/luretjeneste dette dreier seg om er betydelig mer effektiv som folkeopplysningskanal i dette tilfellet enn f.eks. en bekymret byråkrat i et oppslag Aftenposten. Dessverre er det vel til gjengeld i form av å lære gjennom å lure eller bli lurt ...

En reelt formildende omstendighet er at denne tjenesten faktisk tilbyr en slags "løgndetektor". Har du mistanke om at du har fått en melding med forfalsket avsendernummer kan du skrive inn telefonnummeret ditt og se hvem (dvs hvilket mobiltelefonnummer), som egentlig stod bak. Og det paradoksale her er at det nettopp er bruken av SMS-tjenesten for å identifisere brukeren av tjenesten som gjør at du kan stole på at opplysningen om den egentlige avsenderen er riktig. For å registrere deg som bruker av tjenesten må du nemlig oppgi mobiltelefonnummeret ditt og få tilsendt et passord som du deretter bruker for å fullføre registreringen.

Dermed er denne tjenesten straks mer spiselig, selv om den ikke forsøker å fremstå som noe annet enn et verktøy for (små) ondskapsfullheter. (Dessuten er den ganske genial, ettersom alle som frykter at de er i ferd med å bli lurt blir nødt til å gå inn på disse sidene ... Tenk for en fantastisk plass å ha bannerannonser av typen "Litt paranoid? Ring 555 xx xxx nå!") Så til tross for en penere profil er det antagelig verre med verktøy som gjør det mulig å oppnå akkurat det samme, men som ikke tilbyr den samme "løgndetektoren". Jeg er fristet til å eksemplifisere med et verktøy vi har på vår arbeidsplass -- og som selvsagt har et helt annet formål, men som likefullt kan brukes til å forfalske avsendernummeret -- men jeg innser at det blir like dobbeltmoralsk som når "seriøse" aviser steller seg opp i haven til en stakkar som har fått en journalistulvene etter seg, bare for å rapportere om hvordan de andre mediene mesker seg med saken.

Isteden er det andre ting som kunne vært nevnt i denne sammenheng. For det første, kan vi stole på det trafikkloggene forteller? Såvidt jeg vet er slike logger enkle tekstfiler som "fylles på" med informasjon. Det vil vel neppe være vanskelig å gjøre et "søk og erstatt" på en slik fil, og endre avsendernummeret med noe annet, eller rett og slett fjerne hele oppføringen? Og for det andre, kan det tenkes at vi har en rett til å kunne ytre oss anonymt? Med fare for å være fullstendig villfaren, mener jeg retten til anonyme ytringer var et vesentlig poeng i en forelesning om ytringsfriheten i Nederland, på en studietur til Universitetet i Amsterdam. Men dette blir halvkvadet og ustrukturert, fordi jeg må rekke en middag. Så jeg avslutter med å vise til en tilsvarende tjeneste i USA, som gjøre det mulig å endre nummeret som kommer opp når du ringer (se f.eks. Digi om falsk nummervisning i USA. Mannen som står bak tjenesten har bestemt seg for å selge den fordi den har ført til at han mottar dødstrusler. Kanskje via norske forfalskete SMS?

NB! Selv om denne blogg-tjenesten heter "Weblogg.no", så fungerer ikke det som en adresse. Du er (foreløpig) nødt til å skrive "www.weblogg.no" ...

Weblogg.no? No!


Forvaltningsinformatikk: Fag i farta!

Vel, akkurat det har sikkert noen påstått i ti år allerede, men det er også hele poenget; Avdeling for forvaltningsinformatikk fyller ti år omtrent akkurat nå, og markerte dette på tirsdag med en jubileumskonferanse (som jeg dessverre ikke fikk anledning til å delta på -- det er langt fra Leikanger til Oslo ...). Og nå på fredag er det jubileumsfest (det er ikke langt fra Leikanger til Oslo ...).

Det er ikke så fort gjort å si noe vettugt om hva forvaltningsinformatikk er, men jeg liker å tro at det tverrfaglige perspektivet ihvertfall kan være et svært nyttig utgangspunkt for det jeg vil kalle "forvaltningsdesign". Moderniseringen av forvaltningen muliggjøres (eller nødvendiggjøres?) av den teknologiske utviklingen, men den bør ikke skje uten minst et øye til de viktige prinsippene som er forsøkt sikret i lovverket -- spesielt gjennom forvaltningsloven, offentlighetsloven og personopplysningsloven. Dette er ikke sånn å forstå at lovgivningen er endelig og dermed noe som bare legger begrensninger på hva vi kan bruke teknologien til. Tvert imot kan den "riktige" løsningen være å justere reglene for nettopp å få til et bedre samspill mellom lovverket og teknologien. Å vite hva som er den "riktige" løsningen er selvsagt en utfordring, og her supplerer samfunnsvitenskapen jussen, spesielt gjennom metoder for å undersøke folks oppfatninger. (Apropos det siste; det blir spennende å se hva slags metodevalg Datatilsynet vil gjøre når de skal undersøke folks holdninger til personvern.)

Det er forøvrig et interessant tema å balansere normativ argumentasjon med argumentasjon basert på empiri innenfor et fagfelt som forvaltningsinformatikk. Ihvertfall mener jeg at et slikt fag har preg av "fremtidsforskning" -- det kommer teknologi som vil gjøre umulige ting mulig. Et typisk eksempel er muligheten til å se på et kart på mobiltelefonen hvor ungene for tiden befinner seg, og sette på en alarm dersom de beveger seg for nærme elva/veien/butikken/Plata. Spørsmålet er om det er mulig -- og eventuelt nødvendig -- å bruke empiriske undersøkelser fra dagens situasjon for å finne svar på hvordan vi bør møte morgendagens utfordringer. (Og jeg understreker: Jeg vet ikke svaret ...)

For en oppmerksomhetssugen person som meg selv, er det forøvrig litt ekstra stas å se at forsiden til Arbeids- og administrasjonsdepartementet inneholder bilde både fra Moderniseringsministerens besøk hos Norge.no og åpningen av AFINS jubileumskonferanse. (Det er selvsagt en sannhet med begrenset varighet -- men jeg har selvsagt tatt kopi av siden slik den ser ut akkurat idag, så hvis noen spør ... :-))


Makt over egne opplysninger -- i praksis!

Norge.no har laget en demo på en tjeneste som skal realisere Moderniseringsminister Morten A. Meyers visjon om et virtuelt servicekontor på nettet. Denne demoen er tilgjengelig på Norge.no, og enhver kan gå inn på Min side demo, klikke "OK" på innloggingen, og få opp ministerens egen side.

I et tilhørende dokument som fungerer som veiledning som du kommer til ved å klikke på info-ikonet bak enkelte av valgene, finnes det også et kapittel som tar opp grunnleggende utfordringer i forhold til eksemplene i "Min side". Her er selvsagt personvern en viktig bit. Selv slutter jeg meg til tanken om at det kan være en personvernforbedring å få frem i lyset hvilke opplysninger forvaltningen allerede besitter. Dersom dette i tillegg kombineres med verktøy for å påpeke eventuelle feil i opplysningene, og samtidig gir oversikt over hvordan "dine" opplysninger "spres" til andre etater og private aktører, mener jeg "Min side" kan være den viktige biten som mangler for å realisere "Et bedre personvern" (NOU 1997:19).

Dagens personvernlovgivning legger mer ansvar på individet; vi kan tillate større bruk av egne personopplysninger, samtidig som vi har fått rettigheter til å kontrollere hvordan opplysningene blir brukt. Men denne retten er illusorisk når ingen kjenner den eller vet hvordan den kan benyttes (selv om det ikke er særlig vanskelig ...). "Min side" kan bli et viktig verktøy for å bøte på begge disse problemene.

Heia Norge.no!


hits