Våt, matt og stolt

Siden alle åpenbart har lurt på det lenge, kan jeg bekrefte at, jo, jeg svømte over Sognefjorden igår ettermiddag. Det er knapt fire kilometer bredt, men på grunn av kraftig strøm nær land, måtte vi svømme i en bue for å "vinne høyde", så turen ble nok litt lenger. Seksten grader er kaldt uten våtdrakt, og lykkelig er jeg for at turen heldigvis gikk fortere enn fryktet; min "personlige rekord" for Sognefjordskryssing til svøms er for tiden drøyt en time og noen-og-tjue minutter.

Tidligere nevnte Lewis Gordon Pugh, som fullførte Sognefjorden på langs sist søndag, hadde overoppsyn med svømmeflåten, som telte seks forsøkende hvorav bare en måtte gi opp underveis. Jeg kan love at det var stas å gå i land med et femtitalls (hundretalls?) mennesker høflig heiende ... og forhåpentligvis blir det ikke siste gang!


Center of the Universe på Øya-festivalen

Jeg har knapt kommet meg over gårsdagens sjokkmelding om at jeg ikke lenger bor -- og heller aldri har bodd -- ved verdens lengste fjord, før jeg innser at til tross for (eller på grunn av?) uttallige liter vann rett i nærheten, er jeg altfor langt unna Øya. Og jeg, som etterhvert føler meg ganske dreven i sjangeren brekkrytmepop (jeg har én plate ...), går dermed glipp av en storartet anledning til å nyte storby-i-sommerskrud og et -- for anledningen -- utvidet Center of the Universe lørdag 14. august.

For de som ikke er overbevist om at de bør oppsøke Øya etter den noe kronglete anbefalingen over; NRK Urørt har en oppdatert presentasjon av bandet der det også er mulig lytte på og laste ned tre av sangene. Mine (to) favoritter blant disse tre er "Only Alterations" og "Rooms". [Jeg bør vel opplyse om at jeg trengte mine syv gjennomlyttinger (og jeg startet med "Only Alterations") før jeg ble hektet. Men da hang jeg!]

COU: Spill "& Off We Go!" -- vær så snill?


"Verdens lengste" er nest lengst

Det var idag jeg ikke skulle hørt på distriktssendingen. Badelivet mitt falt i grus da jeg fikk vite at jeg ikke lenger svømmer i verdens lengste fjord. Bare den nest lengste.


Min badeplass: Verdens lengste fjord

Det er fint å bade i Sognefjorden nå. Og forholdet fjord/folk gjør at man ofte kan få følelsen av å ha hele fjorden (og den vakre kveldshimmelen som speiler seg i den) helt for seg selv. Men det stemmer jo ikke. Det er ihvertfall en engelskmann som til stadighet er uti. Gjennom en hypersosial kollega har jeg fått anledning til å møte Lewis Gordon Pugh, mannen som skal sette verdensrekord ved å svømme de drøyt 20 milene fra Skjolden (med seks grader varmt (kaldt!) brevann) til Eivindvik. Det var en hyggelig overraskelse. Derfor er det ekstra hyggelig at svømmeturen hans fra innerst til ytterst i verdens lengste fjord ikke bare blir møtt med hoderysting lenger. Tvert imot kan det se ut til at Sogn har fått med en helt å gjøre. Og jeg var der da "hele" Leikanger tok imot ham. Litt rart, men mest moro.

Det mest interessante er egentlig at dette bråville prosjektet antagelig har brakt frem mer informasjon om spesielle forhold ved Sognefjorden enn jeg noensinne ville ha fått bare ved å bo ved siden av den. Blant annet har jeg fått forklart hvordan kombinasjonen av rådyp fjord (tusen meter) med svært grunn munning gjør at det omtrent ikke er utskifting av vannet. Men mest overraskende var det at denne tilsynelatende godt skjermete sjøstrekningen -- fjellene er høye! -- skulle by på uregjerlige strømmer.

Pu(g)h ...


"Blogg business"

Tittelen er lånt fra et oppslag i dagens Dagens Næringsliv. Det er spennende å se hvordan fenomenet blogging gjennom oppslag som dette blir presentert til de (enn så lenge) ikke-bloggende. Artikkelen -- som dessverre ikke er tilgjengelig på nettet med mindre man er abonnent -- nevner bl.a. hvordan noen utvalgte bloggere ble "akkreditert" til demokratenes landsmøte i USA, forsøk på å tjene penger på det (hemmeligheten er visstnok "business-to-business"-blogging), før det til slutt står litt om "suksessbloggen" Slashdot:

"Da Google offentliggjorde prisintervallet for aksjene sine før børsintroduksjonen mandag denne uken, gikk det varmt på slashdot.org, en bloggtjeneste om teknologi og vitenskap, hovedsakelig befolket av folk som jobber med åpen kildekode. To timer etter at nyheten ble lagt ut på Yahoo av Associated Press, hadde over 300 kommentert den kommende børsintroduksjonen med vurderinger av om dette var en for høy pris, og med vitser om Google.

Slashdot.org er en av suksesshistoriene blant bloggere, med tre millioner daglige sidevisninger. Leserne er hyperaktive og de fleste innleggene får 200-300 hundre kommentarer. Toppen ble nådd da en av slashdot-gründerne fridde ved å skrive et nettinnlegg (og hun svarte ja). Innlegget fikk 1518 kommentarer."

[Jeg stusset på omtalen av Slashdot som en blogg, og var på jakt etter god dokumentasjon på at det var en omstridt kobling. (Å bruke nettet til å finne dokumentasjon på nett-fenomener er bortskjemmende takknemlig.) For første gang gikk jeg til Wikipedia med et konkret spørsmål, og ikke bare av ren nysgjerrighet (det vil si, jeg brukte selvsagt Google til å finne de relevante sidene ...). Resultatet ble ihvertfall at jeg måtte la ønsket om å være lett overbærende forståelsesfull bedreviter ligge, etter et blikk på artikkelene om henholdsvis Slashdots historie og weblog. Riktignok ble ordet "weblog" visstnok oppfunnet tre måneder etter at Slashdot ble startet (hhv desember og september 1997), men Slashdot nevnes som eksempel på en type "news-related weblogs" i Weblog-artikkelen så da skal ikke jeg krangle på det. (Men hvis jeg skulle, ville jeg kanskje forsøkt meg med at weblog "låner autoritet" av Slashdot ved å gjøre sistnevnte til en del av seg. Det ville likevel være for søkt, så jeg lar det (heldigvis!) være.)]

Vel vitende om at det som skulle være et kort innlegg om at blogg er kult, med et par pekere for å få understreket poenget, nå er i ferd med å bli et særdeles upoengtert innlegg med pekere til enda mer spennende ting jeg fant på veien, benytter jeg anledningen til å nevne Wikipedia en gang til. For det er jo også så spennende!

Vil dere derimot lese noe vettugt om disse tingene, anbefaler jeg heller at dere går til Håkon Styris digme: blogg. Et lite utvalg titler viser hva dere kan finne:

Ble du imponert over at jeg fant frem til disse så fort? Det kan jeg godt forstå. Men forklaringen er enkel; jeg "abonnerer" på Digmes RSS-feed, og med Opera som RSS-leser er jeg bare et "Quick find" unna å få listet opp alt Styri har skrevet om bl.a. wiki og RSS siden jeg ble abonnent.

Vel, jeg tror definitivt jeg skal gi meg nå, selv om jeg egentlig gjerne skulle kommentert Tellef Øgrims kommentar (også i dagens DN) der han stiller spørsmålet om det lave antallet hyperkoblinger i nettavisenes artikler er et tegn på at hypertekst ikke vil revolusjonere livene våre så fort og hardt som det er blitt spådd. Jeg hadde nok uansett beveget meg utenfor det som var temaet hans, og istedet lovpriset hvordan aktiv bruk av lenker (bl.a. i bloggene) kan være nyttige selv om vi ikke klikker på dem. Og så ville jeg pekt til noe jeg oppdaget på veien ned til punktumet nedenfor, nemlig en tjeneste som blant annet analyserer frekvensen av hyperkoblinger til å finne ut hva "vi" er opptatt av. Det er med andre ord en tjeneste som tar bloggingen på pulsen; BlogPulse.

God tur!


hits