Norsk rødt fe: Den sosialdemokratiske kua

En av NRK P2s beste programposter er radiodokumentaren som sendes lørdager 10:15-11:00 med reprise søndager 19:30-20:45. Innimellom er disse dokumentarene så gripende at det neppe er trygt å lytte til dem mens man kjører. Det er overhengende fare for at synet skal skvalpe.

Andre ganger er temaet mye mindre bevegende, men ikke mindre interessant av den grunn. Skjønt, kanskje er jeg sær som synes lørdagens dokumentar var interessant: "Den sosialdemokratiske kua". Hvis du tviler på at dette er noe for deg, kan jeg legge til at programmet gir svar på hvorfor det kommer representanter for USAs myndigheter for å se nærmere på det de mener kan være et adekvat forsvar mot terroraksjoner rettet mot matvareforsyningen; "Norsk rødt fe" -- som har sin ideologiske begrunnelse i motreaksjonen til nazismen raserenhetsideal, og som er avlet frem gjennom en så systematisk raseblanding at den ikke vurderes som en egen rase -- er i ferd med å bli kjent som "Anti-Al-Qaida-kua". Et navn som det, som nærmest er for et dikt å regne, står i stil til den eventyrlige historien om kua som hverken smaker eller melker spesielt godt, men som er uslålig på kombinasjonen.

Det er dessuten en historie om teknologioptimisme og sosialdemokratiet. God fornøyelse!

PS! Jeg var i utgangspunktet skeptisk til hele NRF-oppfinnelsen før dette programmet, men nå vurderer jeg å etablere en fanklubb ...


Jøss ... Google igjen!

I mitt forsøk på finne en måte å få tak i dokument som ikke lenger lå tilgjengelig på web, forsøkte jeg å finne en måte å søke direkte i Googles "cache" på, slik at jeg eventuelt kunne finne en kopi av dokumentet der. (Jeg skjønte selvsagt først etterpå at det er resultatene fra denne cachen jeg får når jeg søker normalt, men det er ikke så vesentlig her.) I jakten fant jeg frem til en side med "snarveier" til følgende funksjoner på Google:

    • define:

      Skriv define:<hvasomhelst> og Google vil hente frem definisjoner på søkeordet fra en rekke kilder på nettet. En storartet funksjon! Dessverre fungerer den heller dårlig på norsk ... Alternativ kan ethvert søk innledes med stikkordet define. Isåfall vil en eventuell tilgjengelig definisjon av det øvrige søkebegrepet komme øverst, med en lenke til flere treff i definisjoner. For alle de gangene jeg søker på ord for å få bekreftet eller avkreftet at de betyr det jeg tror de betyr, er en slik funksjon midt i blinken. Det neste må bli å finne ut hvordan Google henter inn informasjonen til sin ordliste, slik at det etterhvert kan etableres norske kilder.

    • cache:

      Sett cache: foran adressen til en side, og du får direkte opp den cachede versjonen av den (ikke) aktuelle siden.

    • link:

      Sett link: foran adressen til en side, og du får opp et utvalg (visstnok bare de sidene med en viss page rank) sider som har hyperkobling til denne siden.

    • site:

      I tilknytning til et søk, skriv site:<domene> og få søket avgrenset til det domenet du ønsker. Eventuelt kan du også unngå treff fra et domene ved å skrive -site:<domeneduikkeønsker>. Selv bruker jeg dette stadig til å avgrense søk til hovedsaklig norske sider site:no, eller for å søke på et nettsted som ikke tilbyr egen søkefunksjon, eller hvor den er uforståelig eller dårlig: site:uio.no.

    Andre funksjoner:


(Nesten) Nytt ord -- 'automagisk'

Språkrådet er et populært mobbeoffer. I forbindelse med de siste forslagene til fornorsking av skrivemåte, var det nesten imponerende å se hvor usakelige vår folkevalgte kan bli. Det er sikkert sunt, så slipper vi å leve i villfarelsen at stortingspolitikere er en form for overmennesker.

Det er en alminnelig oppfatning at norsk er et fattig språk, og det stemmer kanskje at vi har et begrenset antall forskjellige ord for dekker det samme. Til gjengjeld har vi den store fordelen at vi kan sette sammen gamle (og velbrukte) ord til splitter nye, hyperpresise eller underholdende, bokstavsammentrykninger. (At det skaper problemer for søkemotorene på internett er en ulempe vi lar ligge.) Et ord jeg lenge har hatt sansen for , er automagisk, og forrige måned sendte jeg epost til Språkrådet og etterlyste det. Nedenfor står ebrevvekslingen som fulgte.

Min forespørsel:

Hei!
Jeg sjekket i en ordbok, og fant ikke "automagisk". Det er synd, for jeg liker ordet, og det er dekkende for alle de gangene (spesielt) datamaskinene hjelper oss med de små enkle tingene (som bidrar til å gjøre livet meningsløst) på en måte vi ikke forstår bæret av, derav "magisk".
Med vennlig hilsen,
Steinar

Svaret fra Språkrådet:

Slik du forklarer ordet, virker det ganske nyttig, nesten uunnværlig, men det var helt nytt for meg iallfall. Merkelig nok var det masser av treff i Google. Det er mulig at alle er feilskrivinger.
Med vennlig hilsen
[Språkrådet]

Min kommentar:

Hei -- og takk for tilbakemelding!
Tenkte bare jeg skulle komme med min "teori" om hvorfor du fant så mange treff på "automagisk" på Google.
Jeg hørte nemlig ordet første gang da jeg studerte informatikk i Frankrike i 1997 ("automagique" eller noe, de er jo veldig glad i sånt der), og jeg tror informatikkmiljøet har hatt spesielt nytte av ordet, ettersom det særlig er i forhold til datamaskiner man opplever at ting skjer "automagisk". Dette miljøet er nok dessuten overrepresentert i forhold til å fôre internett med ord -- informatikere bør jo egentlig ha status som urinnvånere, med spesielle rettigheter i forhold til vern av sin skriftkultur(?) -- og er sikkert overrepresentert i trefflisten din. Jeg tror i hvert fall ikke det er så stor andel feilstavinger, selv om det 't' og 'g' er nær hverandre på tastaturet, og t.o.m. betjenes av samme finger.

Vennlig hilsen,
Steinar

(Foreløpig) siste svar fra Språkrådet:

Tillegg:
En kollega har gjort meg oppmerksom på opplysningene nedenfor, som viser at "automagisk" nok ikke bare er feilskriving:
Fra http://jargon.mu.nu/Archives/cat_lexicon_a.html:
" automagically
/aw·toh·maj´i·klee/ adv.

Automatically, but in a way that, for some reason (typically because it is too complicated, or too ugly, or perhaps even too trivial), the speaker doesn't feel like explaining to you. See magic.
The C-INTERCAL compiler generates C, then automagically invokes cc1 to produce an executable.
This term is quite old, going back at least to the mid-70s in jargon and probably much earlier. The word 'automagic' occurred in advertising (for a shirt-ironing gadget) as far back as the late 1940s.

Posted by Jargon File at 11:24 PM | Lexicon - A | Comments (0) "
Hilsen
[Sprakrådet]

[Den oppgitte hyperlinken fungerer ikke, men det samme sitatet, med korrekt kildehenvisning til "Jargon Files", finnes bl.a. hos Dictionary.com]

Hva mener du? Trenger vi dette ordet?


Bruschetta med pære og blåmuggost

Dette smaker -- helt bokstavelig -- svært godt! Og det er enkelt å lage. Du trenger kun brød (jeg har bare smakt oppskriften med grovt butikkbrød, men jeg er ganske sikker på at det meste passer godt), pære (som helst er såpass moden at den er litt myk) og blåmuggost (her, igjen, har jeg bare smakt med Tines "Royal Blue" -- fordi den var billigst -- og det var godt!). I tillegg trenger du et halvt fedd hvitløk.

Rist eller grill brødskive(r) under grillelementet i ovnen. Når overflaten har blitt sprø, gnir du snittflaten av hvitløksfeddet mot oversiden (på den måten blir det på en fantastisk måte en behagelig hvitløksaroma, og du slipper å tygge rå hvitløksbiter). Dekk brødskiven med skiver av pære, og dyng på med blåmuggost til slutt. Sett skiven tilbake i ovnen til osten begynner å smelte. Spis.


Kun det beste ...

Avisen Dagens Næringsliv har lenge eksperimentert med forskjellige tjenester på nettsidene sine. De var, såvidt jeg vet, blant de første til å tilby full PDF-utgave av avisen. (Men så har de til gjengjeld vært en av få aviser som har latt være å publisere alt papirstoffet på nettutgaven, i likhet med blant annet Klassekampen. Tidligere Klassekampen-redaktør Jon Michelet hadde nok et poeng når han fryktet at en fullstendig -- og gratis -- nettversjon, kunne bli en farlig konkurrent til papirutgaven.)

Men, tilbake til DN: I høst hadde avisen en serie intervjuer der de ba personer som ellers er ofte å se i spaltene, om å velge ut "tidenes album". I tillegg til å utarbeide selve listene, benyttet de fleste anledningen til å diskutere i hvilken grad det faktisk var mulig å lage slike lister. Okke som, en liste er det blitt, og etter en avstemming finnes det nå en liste over de 100 beste låtene fra tidenes beste album. Ikke så originalt kanskje, men disse låtene sendes kontinuerlig på DN radio. (NB! Selve radiovinduet er et såkalt "sprett-opp"-vindu, og krever at eventuell "sprett-opp-bøddel" i nettleseren er deaktivert. Det kan kanskje uansett virke som det tryggeste -- enten man velger norsk eller engelsk språkdrakt -- en drapsmann som spretter ut eller popper frem, er det vel bare de færreste som har hjerte til å omgås?)

Et bilde av hva du kan vente å høre på denne kanalen, gir dette utdraget av listen over de 100 beste albumene:
  • Pink Floyd: DARK SIDE OF THE MOON
  • The Clash: LONDON CALLING
  • The Beatles: REVOLVER
  • Nirvana: NEVERMIND
  • Bruce Springsteen: BORN TO RUN
  • Radiohead: OK COMPUTER
  • REM: AUTOMATIC FOR THE PEOPLE
  • The Beatles: ABBEY ROAD
  • Pink Floyd: THE WALL
  • Neil Young: HARVEST

Man kan selvsagt diskutere om listen ikke først og fremst viser hvilken generasjon dagens næringslivsledere tilhører, mer enn hva som faktisk er de beste albumene. Jeg noterer meg ihvertfall at brekkrytmepop'en glimrer med sitt fravær ...


Aftenposten på lederplass:

I Aftenpostens leder 1. mars får vi høre om gapet mellom behovet for legemiddelbasert rehabilitering (metadon og subutex) av narkomane, og hvor mange som faktisk får et slikt tilbud. Fagmiljø anslår at ca 70 % av dagens 10.000 tunge sprøytenarkomane, det vil si 7.000, burde hatt et slik tilbud -- mens det for tiden kun er 2.400 som får det. På grunn av den lange ventetiden som oppstår, tar en del leger selv ansvar og skriver ut morfinpreparat på eget initativ. Det er dessverre farer forbundet med den formen for utdeling av stoffet, men en ting er ihvertfall sikkert; det er et fremskritt når anerkjennelsen av at narkomane er mennesker som trenger hjelp -- og ikke bare fordømmelse -- når helt inn til Aftenpostens lederskribenter.

Det er godt å konstatere at verden går fremover -- selv om det kanskje bare er fordi den ikke har noe annet sted å gå. Så er det bare å håpe at den går fort nok.


Mer Center Of The Universe

Jeg har tidligere nevnt hvordan jeg overraskende nok har blitt hektet på "brekkrytmepop", og omtalt (enmanns)bandet "Center Of The Universe". Nå har også Dagsavisen anmeldt "Staying Up All Night With The ...", og jeg slutter meg til oppfordringen: - hør den søte '& Off We Go!'


Den 25. timen

Her tror jeg bare jeg skal nøye meg med å konstatere at dette var blant mine hittil sterkeste teateropplevelser, så gå og se "Den 25. timen" når den kommer til en teatersal nær deg (eller når den går på "Det norske teatret"). (Men jeg klarer ikke helt å stoppe der. Jeg vil gjerne føye til at jeg, som vanligvis synes halve moroa med teater er å klappe for skuespillerne etterpå -- det er nesten som å få mus til å gjøre kunster på kommando -- satt og stirret på føttene mine, og håpet applausen skulle dø ut så fort som mulig. Jeg var rett og slett så medtatt at jeg fryktet at jeg kom til å begynne å hylgrine hvis jeg så mer på skuespillerne, spesielt hovedrolleinnehaveren Anders Baasmo Christiansen. Fyttigrisen!)

Takk skal dere ha!


Google lærer oss å skrive

Såvidt jeg leser denne artikkelen om hvordan pressemeldinger bør skrives for at de skal bli "lagt merke til" av Google, nærmer vi oss en situasjon hvor måten søkemotorer fungerer på blir styrende for hva som er en god tekst:

  • Decide on a keyword phrase that ties in to the product or service you are promoting and that people actually search for.
  • Place this phrase into your press release headline and repeat it around three times within the body of your press release.
  • Unless the proper name of your product or service is already well-known, emphasize its generic description rather than its name.
  • Likewise, substitute keyword phrases for pronouns like "it" or "its" to increase their overall frequency in the release.
Spesielt det siste rådet går på tvers av barnelærdommen om bruk av pronomen for å unngå for mange gjentagelser. Her skal budskapet hamres inn!


hits