Sprøyterom

I Klassekampen står det idag en god kronikk av Sondre Båtstrand fra Grønn Ungdom, som støtter forslaget fra byrådet i Bergen om å opprette egne sprøyterom for narkomane. Kronikken er til og med så nyansert at den ikke lover slutten på alle overdosedødsfall gjennom dette tiltaket, men understreker at om det kan redde enkelte liv er det grunn god nok. Og avslutningen er så god at jeg gjerne skulle sagt det selv. Men jeg nøyer meg med å kopiere fra kronikken:

Grønn Ungdom mener det er på tide at politikerne lytter til dem som denne saken virkelig angår, fremfor blindt å forlenge dagens feilslåtte politikk. De narkomanes liv og helse skal ikke ofres for «hellige kuer» i narkotikapolitikken: Krigen mot narkotika skal ikke være en krig mot de narkomane!


Økt oppmerksomhet om Norge

I min jobb får jeg et visst inntrykk av reaksjonene i utlandet på Telemarkbataljonens siste filmproduksjon innen sjangeren "Snuff". Det er nok dessverre slik at utlendinger, typisk nok, liker vilkårlig og pinefull avretting av hunder like dårlig som de likte utbroderingen av hvordan selunger (ikke) blir drept med hakapik.

En nettside som har som mål å samle videosnutter av denne mer ubehagelige typen, sendte oss beskjed om at Norge nå var oppført på den mindre ærerike listen over bidragsytere til denne siden. (Selv har jeg litt problemer med å se at det kan være en fordel å gjøre den typen videomateriale tilgjengelig i sin helhet. Jeg hørte først om denne videoen på radio, og omtalen og lydklippene var mer enn nok til å forstå poenget. Av frykt for å øke tilgjengeligheten til dette og tilsvarende videoklipp, avstår jeg fra å legge en hyperkobling til dette nettstedet. Jeg overdriver nok påvirkningskraften her, men lenkemakten er den ene lille makten jeg rår over her på nettet, så jeg får ihvertfall sørge for å bruke den bevisst.)

Derfor lenker jeg heller ikke til avisen Verdens Gang, der videoen faktisk ligger. (Den omtalte portalen lenker bare videre til VGs videoarkiv.) Jeg kunne nok sagt mye om hva jeg synes om denne praksisen hos VG, men det ville trolig bare forsvunnet i den nærmest evige strøm av ting jeg ikke liker med VG. Derimot synes jeg det vitner om noe som konkurrerer godt i klassen over tidenes dårligste dømmekraft, at videoklippet åpner med en reklamesnutt for Telenor Online ADSL.

Poenget i reklamen er å vise hvor fort det visstnok går med Telenor Online ADSL. Jeg lar meg igrunnen overbevise -- ihvertfall om at noe går altforfort derigården.


PR-byrå og alkokutt

Oppslaget i Propaganda viser at det ikke er så lett å kombinere oppgaven som salgsfremmende reklameskaper, med PR-oppdrag for regjeringen der målet er å redusere forbruk. Men det må vel sies å være til PR-byråenes gunst at det faktisk skjønner dette selv.

Når det gjelder den planlagte alkoholkuttkampanjen, spørs det om det egentlig er enighet om at alkohol er noe som det ikke nytter å skremme folk vekk fra, fordi "Alkohol er mye mer kompleks" (Skarpen i Sosial- og helsedirektoratet). Jeg tror ihvertfall ikke edru alkoholikere er helt enige i det.


Hva er web? Svar for småfolk ...

Den godeste Sir Timothy John Berners-Lee (TBL) har laget en side spesielt for skolebarn som skal skrive en oppgave om enten ham selv, World Wide Web eller begge deler, "Answers for young people". Siden er oppklarende og lærerrik for oss litt større også, og er herved anbefalt. For min egen del var det befriende å få en kort forklaring på hva i all verden de driver med på CERN:

At CERN, people study High Energy Physics. That is the physics of really really small particles - particles much smaller than atoms. It turns out that if you want to investigate really really small things, you need huge machines called accelerators to smash particles together really hard. Then you have huge gadgets (about the size of a house) which detect what happens, and what bits fly off, so you can figure out whether you managed to make any new types of particle.

Så får jeg bare håpe at enkelheten ikke bare er et resultat av forenkling ...


URI -- vår viktigste ressurs?

De siste par årene er jeg blitt stadig mer fascinert av World Wide Web, eller Verdens(vide) veven. Jeg får stadig vekk en følelse av at vi, så fort vi runder hjørnet til fremtiden, vil kunne hente ut kunnskap på helt banebrytende nye måter fra det reservoaret av informasjon som webben er på full fart til å bli. Det er særlig forsøk på å forstå hva som ligger i arbeidet med "The Semantic Web", og lesingen av visjonene til Sir Timothy John Berners-Lee, spesielt i boken om World Wide Webs historie (og fremtid), "Weaving the Web".

Jeg er klar over at en slik bok, i likhet med all informasjonen som kommer fra World Wide Web Consortium, neppe har som mål å viderebringe nøktern pessimisme om noe som kanskje er tidenes verste tidstyv og notoriske forvirrer. Selvsagt vil de som er involvert i utviklingen -- og som jobber for utbredelsen -- hausse opp de tilnærmet uendelige mulighetene vi står overfor. Så sant vi følger standardene, selvsagt. Men hvis det mulighetene er en smule overdrevet, hva så? Kanskje er det ikke først og fremst som en slags altomfattende kunnskapsmaskin vi vil bruke nettet -- for hva skulle isåfall det ha vært? En maskin som foret oss med løsninger på problemer som ikke har oppstått, eller som vi ihvertfall ikke har oppdaget at vi sliter med ennå? (Jeg mener, på et eller annet tidspunkt må jo kunnskapen flyttes fra maskinene og inn i hodene våre, og det er kanskje ikke mulig hvis den er "ferdigfordøyd"?)

Men om det ikke er ferdig kunnskap som kommer til å renne over kanten på nettet, så tror jeg ihvertfall vi kan se frem til å få betydelig flere, og bedre, svar derfra. Om noen år.

"Hvor tidlig må jeg være på Dolly Dimples i Sogndal hvis jeg skal rekke å spise pizza før kinoen begynner?"

Svaret kan gis hvis vi slår sammen summen av opplysninger om forventete kødannelser på veien mellom Leikanger og Sogndal (lik null), sannsynligheten for at veien er stengt pga steinras (ganske stor -- men da ryker isåfall ikke bare pizzaen, men hele kinoturen med -- så det kan vi igrunnen se bort ifra her.), problemer med å finne parkeringsplass i Sogndal (overraskende vanskelig), og hvor tidlig på turen bort jeg oppdager at jeg har glemt lommeboken, og derfor må snu og kjøre tilbake. (I tillegg kommer selvsagt opplysninger om steke-, spise- og toalettid, men jeg lar det ligge. Poenget skulle uansett være klart nok nå. Jeg nevner bare at trikset med lommeboken selvsagt er en anakronisme i dette scenariet, så lenge jeg har med meg mobiltelefonen eller tilstrekkelig med andre personlige radiosendere.)

[Fortsettelse følger ... bl.a. om hvordan stadig flere lager lenker til seg selv når de lenker til andre, sannsynligvis for å kunne registrere klikkene, og om "stygge" URLer.]


Mot alle odds: Hekta på brekkrytmepop ...

Jeg leste anmeldelsen i Universitas og hørte de første utdragene fra "Staying up all night with the Center of the Universe" samtidig, og hverken det jeg leste eller det jeg hørte fikk meg til å tro at jeg noensinne kom til å lytte på dette igjen. Men det var før. Jeg skal være forsiktig med å erklære meg som disippel av brekkrytmepop, for jeg har jo strengt tatt bare hørt denne ene plata (nesten), men til gjengjeld har jeg hørt den mange ganger (med trykk på mange. Ordentlig trykk på mange.)

Kan hende vil mannen bak, Jørgen Sissyfus Skjulstad, oppfatte det som en fornærmelse, men de siste dagene på jobben har musikken hans vært en mer trofast bidragsyter til rytmeslagene i kaffekroppen min enn mine egne hjerteslag. (Og hadde CDen virket på spilleren hjemme, hadde jeg nok hørt på den der òg.)

Nå har jeg nettopp fått tilsendt en invitasjon til Norges nest, nest viktigste musikkpris, "BY;Alarm 2004" -- et bransjetreff som arrangeres av "CD-R labelet Metronomicon Audio", som også står bak den ovenfor nevnte platen. Om det ikke var for at "Kafé SKA" er et stykke unna Leikanger, tror jeg jaggu jeg hadde tatt turen. Det høres morsomt ut. Ihvertfall invitasjonen:

Metronomicon Audio presenterer:

|||: BY;ALARM 2004 - NORGES NEST, NEST VIKTIGSTE MUSIKKPRIS :|||
|||: PRISUTDELING og KONSERT
|||: Kafé SKA (Statens Kunstakademi i Oslo)
|||: Inngangsbillett kr 30
|||: Dørene åpner 20.00 - Prisutdelingen starter 21.00

* NOW WE GOT MEMBERS
* BJARNE INTERNATIONAL AND COFFE
* MAGNUS MORIARTY
* ÅRABROT

+Yokoland Soundsystems DJ +Basar med fine premier

Om du er av typen som innen neste helg ikke helt har fått nok av prisutdelinger og musikkbransjeorgier, må du ikke tro at toget har gått helt enda. Du kan få bransjet fra deg på Kafé SKA lørdag 21. februar da CD-R labelet Metronomicon Audio tradisjonen tro nok en gang arrangerer det prestisjetunge treffet BY;ALARM.

Vi gjentar suksessen fra i fjor, og arrangerer BY;ALARM 2004. På scenen vil du finne de artistene vårt meget anonyme ekspertpanel mener er de mest lovende nye talentene dette året, og de endelige vinnerne vil bli kåret med sms-avstemming. Noen av nykommerne deltok også I fjor og ble også da spådd en lysende fremtid, men da den internasjonale bransjen lar vente på seg med å verdsette band som Now We?ve Got Members, gir vi dem en ny sjanse I år. Målet er å få dem anmeldt i den kulørte britiske musikkpresse.

Det vil bli delt ut priser i flere forskjellige kategorier, blandt annet Beste CD-R, og Årets Sellout. De heldige vinnerne vil i tillegg til spådommer om en lovende fremtid motta en forgylt klokkeradio. Det vil også bli salg av lodd, der man kan vinne Metronomicon Audio grytekluter og forklær sydd spesielt for anledningen av Metronomicon Audios mystiske jentecrew.

Denne kvelden vil vi virkelig få se hvem som vil sette Norge på det internasjonale musikk-kartet i den nærmeste fremtid. Artistene som vil underholde fra scenen inkluderer det allerede nevnte Balkanpsykedelia orkesteret Now We've Got Members, det søplete pønkemetall bandet Årabrot, Bjarne International and Coffe(kjent fra de svært så innnnternasjonalt anerkjente krautrockestjernene, Salvatore), samt den deprimert-joviale trubaduren Magnus Moriarty. Yokoland Sound System vil snurre de aller mest toneangivende skivene.

For en pris på 30 kroner vil du få muligheten til å gjøre noe oppbyggende for norsk musikkbransje denne 21. dagen i februar 2004 på Kafe SKA. Å stille opp på dette må faktisk anses som en plikt for alle som vil bidra til å skape et profesjonelt og strømlinjeformet norsk musikkliv. Vi bransjes!

http://www.metronomiconaudio.com
http://www.safe-as-milk.org/

Eia var jeg der, for han kommer neppe.


"Kritisk oppdatering for Windows (KB833407)"

Det var kanskje flere enn jeg som fikk melding om at Windows trengte en oppdatering idag. En av oppdateringene som ble foreslått var den ovennevnte KB833407. Det høres alvorlig ut med "Kritisk oppdatering", og jeg leste beskrivelsen for å finne ut hva det gjaldt. Såvidt jeg kunne skjønne hadde det noe med en skrifttype å gjøre, nærmere bestemt Bookshelf Symbol 7. Og hva var det som feilet denne? Jeg har vent meg til å tro at en skrifttype er en relativt passiv sak på en PC, uten annet skadepotensiale enn gjennom de injuriene vi som brukeren eventuelt måtte bruke dem til å utforme. Men her var altså skriften i seg selv et problem:

"Det er oppdaget at skriften inneholder uakseptable symboler."

Mistanken bredde seg, og for å sjekke tittet jeg inn i MS Word-funksjonen "Sett inn - symbol", der jeg hentet opp skrifttypen Bookshelf Symbol 7. Ganske riktig. I listen over symboler, som blant annet inkluderer davidsstjernen, spar-hjertet, et dollartegn samt diverse kinesiske skrifttegn, står to hakekors.

Om det er en "Kritisk oppdatering" eller ikke å fjerne disse symbolene, kan man vel diskutere. Men det er et paradoks at dagens informasjonssamfunn, som av mange kjennetegnes ved at vi for første gang har reell ytringsfrihet ettersom vi ikke lenger må eie en avis eller et trykkeri for å komme til orde -- dette samfunnet byr samtidig på helt nye måter å sikre at innskrenkninger i ytringsfriheten -- som forbudet mot rasistiske ytringer -- faktisk blir overholdt. De "oppdaterer" rett og slett symbolene vekk fra oss.


Vi er verdifulle

Vel, det er igrunnen det vi har lært siden vi var små. Men at det finnes så konkrete mål på hva opplysninger om oss er verdt, som det denne kalkulatoren viser, var nytt. Og nyttig.

Kalkulatoren er en del av en verktøykasse, som blant annet inneholder en hjelp til å søke innsyn, og denne verktøykassen er igjen en del av et større prosjekt, Swipe, som -- såvidt jeg skjønner -- setter fokus på den stadig økende bruken av informasjon som ligger lagret i en slags todimensjonal strekkode på amerikanske førerkort.

USA er igrunnen ikke det stedet jeg normalt ville se til hvis jeg lurer på hvordan jeg skal beskytte privatlivet mitt, men kan hende er det nettopp fraværet av strenge personvernregler som gir rom for sterkere private mottiltak? Ihvertfall kan det se ut til at noen amerikanere har den bevisste holdningen til bruken av personopplysninger som den norske personopplysningsloven forutsetter at alle nordmenn har.


hits