iPAQ

Jeg har kjoept en brukt iPAQ og dette er en bitteliten test for aa se om det lar seg gjoere aa legge inn en oppfoering vha den. Spent? Jeg og ...

iPAQ

Jeg har kjoept en brukt iPAQ og dette er en bitteliten test for aa se om det lar seg gjoere aa legge inn en oppfoering vha den. Spent? Jeg og ...

"Persondatautveksling i Norge"

Norge.no har skrevet en høringsuttalelse til rapporten som bl.a. foreslår en nasjonal portal for persondatautveksling. Høringsuttalelsen er, ikke uventet, tuftet på mulighetene til å styrke personvernet gjennom å realisere individets "Makt over egne opplysninger" gjennom "Min side".

Hele høringssaken med høringsbrev, høringsinstanser, høringsuttalelser og selve rapporten, er samlet på Odin.


Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er et typisk eksempel på noe det alltid et trygt å ønske seg mer av. Omtrent som demokrati. Men innimellom dukker det opp eksempler som tydeliggjør at ytringsfrihet må tilpasses andre verdier -- omtrent som lokaldemokrati må justeres etter nasjonalt, regionalt eller globalt demokrati. Høyesterett i USA mener at direktemarkedsføringsreservasjonsregistre ikke er en trussel mot telefonmarkedsførerenes ytringsfrihet ... (Fra Slashdot.).


Feil med fokus på funksjonshemmede?

På en mye mer spennende weblogg enn min, har Håkon Styri omtalt kommende torsdags Lastthursday-arrangement om tilgjengelighet. Han påpekeker at det kanskje er unødvendig og antagelig en lite effektiv strategi for å forbedre tilgjengeligheten til nettsteder på, å fokusere på funksjonshemmede. Jeg er enig -- men også bittelitt uenig. Og det skrev jeg en kommentar om som neppe er nødvendig å gjenta her, når dere både kan lese innlegget til Håkon og andre interessante kommentarer hos ham. Så klikk deg vennligst videre til digme: blogg: Funksjonshemmet?


Lastthursday: Om tilgjengelighet

I tradisjonell egenreklamestil anbefaler jeg herved førstkommende Last Thursday-arrangement:

Offentlig informasjon og tjenester på Internett – Er Norge på rett WAI?

Sees?

Oppdatert: De som er interesserte kan se de nye kvalitetskriteriene for offentlige nettsteder på Norge.no. For dette foredraget er det først og fremst de første ti indikatorene som gjelder tilgjengelighet som er interessante.


Og så var vi trygge igjen. Eller?

NetCom har sørget for at den tidligere omtalte tjenesten for sending av SMS med anonym eller "forfalsket avsender" ikke fungerer til NetComs kunder lenger. Begrunnelsen, slik den står å lese i oppslaget i Digi.no, er som følger:

"Våre kunder skal kunne stole på at SMS de mottar er ekte. Vi aksepterer ikke virksomhet som muliggjør sending av tekstmeldinger fra falske eller anonyme avsendere."

Det er ikke spesielt overraskende at telefonselskapene vil stoppe en slik tjeneste, for verdien av brukerenes tillit er stor, og antagelig kan den omsettes i voldsomme beløp etterhvert. Mobiltelefonnummeret vårt er som nevnt foreløpig det nærmeste vi kommer en løsning for sikker identifisering, uten ekstra investeringer.

Likevel, NetCom forteller bare halve sannheten. Jeg sitter fortsatt med mulighet til å bruke mitt norskutviklete "kontorstøtteverktøy" til å sende SMS med hvilket som helst avsendernummer (og sjefen betaler ...). Også til NetComs abonnementer. (Jeg har foreløpig kun testet det med meldinger til meg selv, så jeg vet det stemmer.) Selvsagt vil det kunne spores tilbake til min brukerkonto på det nevnte kontorstøtteverktøyet, dersom f.eks. politiet banket på hos leverandøren med en passende fullmakt. Men det samme gjelder jo for leverandøren av den nå satt-ut-av-spill SMS-tjenesten. Likevel, heia tillitsbevaringen!


Designendringer

Det var gjor med et museklikk eller deromkring å endre designet på nettsiden til temaet "Nature". Så nå er det gjort. Men det trengs noen manuelle justeringer (utover de små jeg har gjort for å få relative størrelser på siden, slik at zoom-funksjonen i Opera ikke sender innholdet utenfor vinduet (og som forøvrig får det hele til å se lite gjennomarbeidet ut -- men det er altså min skyld)), for å være sikker på at jeg ikke biter meg selv i halen, sager meg selv i foten, eller sitter i den stolen jeg skyter på, og går på tvers av kvalitetskriteriene for offentlige nettsteder ...


Akkurat da vi trodde vi var trygge ...

Mens vi venter på den ordentlige løsningen for elektroniske signaturer, har mange tjenester gjort bruk av det faktum at de aller fleste går med en liten passordmottaker i lomma. NetComs MinSide, og webloggtjenesten du akkurat nå besøker -- Weblogg.no -- sender engangspassord til mobilnummeret i situasjoner der det er (litt) viktigere å være sikrere på identiteten til brukeren.

I motsetning til epost, der det har vært en viss bevissthet om at det er lett å forfalske avsenderen (selv om de fleste reagerer med vantro når de mottar epost fra en server som sier "Takk, men nei takk!" til den virusinfiserte eposten de påstås å ha sendt), har mobiltelefonnummer aldri vært gjenstand for samme mistro. Denne tilliten har fått en knekk med de siste dagers oppslag om en tjeneste som lar hvemsomhelst sende SMS med fritt valgt avsender (ITavisen, Aftenposten). Selv om jeg ikke tror denne tjenesten er lansert av ren altruistisk folkeopplysningsidealisme, har jeg litt sans for argumentet om at det er viktig at det blir kjent at GSM-standarden faktisk gjør det mulig å endre avsenderinformasjon, slik at vi unngår en blind tillit som ligger vidåpen for misbruk. Og jeg er redd for at den typen mobbe-/luretjeneste dette dreier seg om er betydelig mer effektiv som folkeopplysningskanal i dette tilfellet enn f.eks. en bekymret byråkrat i et oppslag Aftenposten. Dessverre er det vel til gjengeld i form av å lære gjennom å lure eller bli lurt ...

En reelt formildende omstendighet er at denne tjenesten faktisk tilbyr en slags "løgndetektor". Har du mistanke om at du har fått en melding med forfalsket avsendernummer kan du skrive inn telefonnummeret ditt og se hvem (dvs hvilket mobiltelefonnummer), som egentlig stod bak. Og det paradoksale her er at det nettopp er bruken av SMS-tjenesten for å identifisere brukeren av tjenesten som gjør at du kan stole på at opplysningen om den egentlige avsenderen er riktig. For å registrere deg som bruker av tjenesten må du nemlig oppgi mobiltelefonnummeret ditt og få tilsendt et passord som du deretter bruker for å fullføre registreringen.

Dermed er denne tjenesten straks mer spiselig, selv om den ikke forsøker å fremstå som noe annet enn et verktøy for (små) ondskapsfullheter. (Dessuten er den ganske genial, ettersom alle som frykter at de er i ferd med å bli lurt blir nødt til å gå inn på disse sidene ... Tenk for en fantastisk plass å ha bannerannonser av typen "Litt paranoid? Ring 555 xx xxx nå!") Så til tross for en penere profil er det antagelig verre med verktøy som gjør det mulig å oppnå akkurat det samme, men som ikke tilbyr den samme "løgndetektoren". Jeg er fristet til å eksemplifisere med et verktøy vi har på vår arbeidsplass -- og som selvsagt har et helt annet formål, men som likefullt kan brukes til å forfalske avsendernummeret -- men jeg innser at det blir like dobbeltmoralsk som når "seriøse" aviser steller seg opp i haven til en stakkar som har fått en journalistulvene etter seg, bare for å rapportere om hvordan de andre mediene mesker seg med saken.

Isteden er det andre ting som kunne vært nevnt i denne sammenheng. For det første, kan vi stole på det trafikkloggene forteller? Såvidt jeg vet er slike logger enkle tekstfiler som "fylles på" med informasjon. Det vil vel neppe være vanskelig å gjøre et "søk og erstatt" på en slik fil, og endre avsendernummeret med noe annet, eller rett og slett fjerne hele oppføringen? Og for det andre, kan det tenkes at vi har en rett til å kunne ytre oss anonymt? Med fare for å være fullstendig villfaren, mener jeg retten til anonyme ytringer var et vesentlig poeng i en forelesning om ytringsfriheten i Nederland, på en studietur til Universitetet i Amsterdam. Men dette blir halvkvadet og ustrukturert, fordi jeg må rekke en middag. Så jeg avslutter med å vise til en tilsvarende tjeneste i USA, som gjøre det mulig å endre nummeret som kommer opp når du ringer (se f.eks. Digi om falsk nummervisning i USA. Mannen som står bak tjenesten har bestemt seg for å selge den fordi den har ført til at han mottar dødstrusler. Kanskje via norske forfalskete SMS?

NB! Selv om denne blogg-tjenesten heter "Weblogg.no", så fungerer ikke det som en adresse. Du er (foreløpig) nødt til å skrive "www.weblogg.no" ...

Weblogg.no? No!


Forvaltningsinformatikk: Fag i farta!

Vel, akkurat det har sikkert noen påstått i ti år allerede, men det er også hele poenget; Avdeling for forvaltningsinformatikk fyller ti år omtrent akkurat nå, og markerte dette på tirsdag med en jubileumskonferanse (som jeg dessverre ikke fikk anledning til å delta på -- det er langt fra Leikanger til Oslo ...). Og nå på fredag er det jubileumsfest (det er ikke langt fra Leikanger til Oslo ...).

Det er ikke så fort gjort å si noe vettugt om hva forvaltningsinformatikk er, men jeg liker å tro at det tverrfaglige perspektivet ihvertfall kan være et svært nyttig utgangspunkt for det jeg vil kalle "forvaltningsdesign". Moderniseringen av forvaltningen muliggjøres (eller nødvendiggjøres?) av den teknologiske utviklingen, men den bør ikke skje uten minst et øye til de viktige prinsippene som er forsøkt sikret i lovverket -- spesielt gjennom forvaltningsloven, offentlighetsloven og personopplysningsloven. Dette er ikke sånn å forstå at lovgivningen er endelig og dermed noe som bare legger begrensninger på hva vi kan bruke teknologien til. Tvert imot kan den "riktige" løsningen være å justere reglene for nettopp å få til et bedre samspill mellom lovverket og teknologien. Å vite hva som er den "riktige" løsningen er selvsagt en utfordring, og her supplerer samfunnsvitenskapen jussen, spesielt gjennom metoder for å undersøke folks oppfatninger. (Apropos det siste; det blir spennende å se hva slags metodevalg Datatilsynet vil gjøre når de skal undersøke folks holdninger til personvern.)

Det er forøvrig et interessant tema å balansere normativ argumentasjon med argumentasjon basert på empiri innenfor et fagfelt som forvaltningsinformatikk. Ihvertfall mener jeg at et slikt fag har preg av "fremtidsforskning" -- det kommer teknologi som vil gjøre umulige ting mulig. Et typisk eksempel er muligheten til å se på et kart på mobiltelefonen hvor ungene for tiden befinner seg, og sette på en alarm dersom de beveger seg for nærme elva/veien/butikken/Plata. Spørsmålet er om det er mulig -- og eventuelt nødvendig -- å bruke empiriske undersøkelser fra dagens situasjon for å finne svar på hvordan vi bør møte morgendagens utfordringer. (Og jeg understreker: Jeg vet ikke svaret ...)

For en oppmerksomhetssugen person som meg selv, er det forøvrig litt ekstra stas å se at forsiden til Arbeids- og administrasjonsdepartementet inneholder bilde både fra Moderniseringsministerens besøk hos Norge.no og åpningen av AFINS jubileumskonferanse. (Det er selvsagt en sannhet med begrenset varighet -- men jeg har selvsagt tatt kopi av siden slik den ser ut akkurat idag, så hvis noen spør ... :-))


Makt over egne opplysninger -- i praksis!

Norge.no har laget en demo på en tjeneste som skal realisere Moderniseringsminister Morten A. Meyers visjon om et virtuelt servicekontor på nettet. Denne demoen er tilgjengelig på Norge.no, og enhver kan gå inn på Min side demo, klikke "OK" på innloggingen, og få opp ministerens egen side.

I et tilhørende dokument som fungerer som veiledning som du kommer til ved å klikke på info-ikonet bak enkelte av valgene, finnes det også et kapittel som tar opp grunnleggende utfordringer i forhold til eksemplene i "Min side". Her er selvsagt personvern en viktig bit. Selv slutter jeg meg til tanken om at det kan være en personvernforbedring å få frem i lyset hvilke opplysninger forvaltningen allerede besitter. Dersom dette i tillegg kombineres med verktøy for å påpeke eventuelle feil i opplysningene, og samtidig gir oversikt over hvordan "dine" opplysninger "spres" til andre etater og private aktører, mener jeg "Min side" kan være den viktige biten som mangler for å realisere "Et bedre personvern" (NOU 1997:19).

Dagens personvernlovgivning legger mer ansvar på individet; vi kan tillate større bruk av egne personopplysninger, samtidig som vi har fått rettigheter til å kontrollere hvordan opplysningene blir brukt. Men denne retten er illusorisk når ingen kjenner den eller vet hvordan den kan benyttes (selv om det ikke er særlig vanskelig ...). "Min side" kan bli et viktig verktøy for å bøte på begge disse problemene.

Heia Norge.no!


Våt, matt og stolt

Siden alle åpenbart har lurt på det lenge, kan jeg bekrefte at, jo, jeg svømte over Sognefjorden igår ettermiddag. Det er knapt fire kilometer bredt, men på grunn av kraftig strøm nær land, måtte vi svømme i en bue for å "vinne høyde", så turen ble nok litt lenger. Seksten grader er kaldt uten våtdrakt, og lykkelig er jeg for at turen heldigvis gikk fortere enn fryktet; min "personlige rekord" for Sognefjordskryssing til svøms er for tiden drøyt en time og noen-og-tjue minutter.

Tidligere nevnte Lewis Gordon Pugh, som fullførte Sognefjorden på langs sist søndag, hadde overoppsyn med svømmeflåten, som telte seks forsøkende hvorav bare en måtte gi opp underveis. Jeg kan love at det var stas å gå i land med et femtitalls (hundretalls?) mennesker høflig heiende ... og forhåpentligvis blir det ikke siste gang!


Center of the Universe på Øya-festivalen

Jeg har knapt kommet meg over gårsdagens sjokkmelding om at jeg ikke lenger bor -- og heller aldri har bodd -- ved verdens lengste fjord, før jeg innser at til tross for (eller på grunn av?) uttallige liter vann rett i nærheten, er jeg altfor langt unna Øya. Og jeg, som etterhvert føler meg ganske dreven i sjangeren brekkrytmepop (jeg har én plate ...), går dermed glipp av en storartet anledning til å nyte storby-i-sommerskrud og et -- for anledningen -- utvidet Center of the Universe lørdag 14. august.

For de som ikke er overbevist om at de bør oppsøke Øya etter den noe kronglete anbefalingen over; NRK Urørt har en oppdatert presentasjon av bandet der det også er mulig lytte på og laste ned tre av sangene. Mine (to) favoritter blant disse tre er "Only Alterations" og "Rooms". [Jeg bør vel opplyse om at jeg trengte mine syv gjennomlyttinger (og jeg startet med "Only Alterations") før jeg ble hektet. Men da hang jeg!]

COU: Spill "& Off We Go!" -- vær så snill?


"Verdens lengste" er nest lengst

Det var idag jeg ikke skulle hørt på distriktssendingen. Badelivet mitt falt i grus da jeg fikk vite at jeg ikke lenger svømmer i verdens lengste fjord. Bare den nest lengste.


"Blogg business"

Tittelen er lånt fra et oppslag i dagens Dagens Næringsliv. Det er spennende å se hvordan fenomenet blogging gjennom oppslag som dette blir presentert til de (enn så lenge) ikke-bloggende. Artikkelen -- som dessverre ikke er tilgjengelig på nettet med mindre man er abonnent -- nevner bl.a. hvordan noen utvalgte bloggere ble "akkreditert" til demokratenes landsmøte i USA, forsøk på å tjene penger på det (hemmeligheten er visstnok "business-to-business"-blogging), før det til slutt står litt om "suksessbloggen" Slashdot:

"Da Google offentliggjorde prisintervallet for aksjene sine før børsintroduksjonen mandag denne uken, gikk det varmt på slashdot.org, en bloggtjeneste om teknologi og vitenskap, hovedsakelig befolket av folk som jobber med åpen kildekode. To timer etter at nyheten ble lagt ut på Yahoo av Associated Press, hadde over 300 kommentert den kommende børsintroduksjonen med vurderinger av om dette var en for høy pris, og med vitser om Google.

Slashdot.org er en av suksesshistoriene blant bloggere, med tre millioner daglige sidevisninger. Leserne er hyperaktive og de fleste innleggene får 200-300 hundre kommentarer. Toppen ble nådd da en av slashdot-gründerne fridde ved å skrive et nettinnlegg (og hun svarte ja). Innlegget fikk 1518 kommentarer."

[Jeg stusset på omtalen av Slashdot som en blogg, og var på jakt etter god dokumentasjon på at det var en omstridt kobling. (Å bruke nettet til å finne dokumentasjon på nett-fenomener er bortskjemmende takknemlig.) For første gang gikk jeg til Wikipedia med et konkret spørsmål, og ikke bare av ren nysgjerrighet (det vil si, jeg brukte selvsagt Google til å finne de relevante sidene ...). Resultatet ble ihvertfall at jeg måtte la ønsket om å være lett overbærende forståelsesfull bedreviter ligge, etter et blikk på artikkelene om henholdsvis Slashdots historie og weblog. Riktignok ble ordet "weblog" visstnok oppfunnet tre måneder etter at Slashdot ble startet (hhv desember og september 1997), men Slashdot nevnes som eksempel på en type "news-related weblogs" i Weblog-artikkelen så da skal ikke jeg krangle på det. (Men hvis jeg skulle, ville jeg kanskje forsøkt meg med at weblog "låner autoritet" av Slashdot ved å gjøre sistnevnte til en del av seg. Det ville likevel være for søkt, så jeg lar det (heldigvis!) være.)]

Vel vitende om at det som skulle være et kort innlegg om at blogg er kult, med et par pekere for å få understreket poenget, nå er i ferd med å bli et særdeles upoengtert innlegg med pekere til enda mer spennende ting jeg fant på veien, benytter jeg anledningen til å nevne Wikipedia en gang til. For det er jo også så spennende!

Vil dere derimot lese noe vettugt om disse tingene, anbefaler jeg heller at dere går til Håkon Styris digme: blogg. Et lite utvalg titler viser hva dere kan finne:

Ble du imponert over at jeg fant frem til disse så fort? Det kan jeg godt forstå. Men forklaringen er enkel; jeg "abonnerer" på Digmes RSS-feed, og med Opera som RSS-leser er jeg bare et "Quick find" unna å få listet opp alt Styri har skrevet om bl.a. wiki og RSS siden jeg ble abonnent.

Vel, jeg tror definitivt jeg skal gi meg nå, selv om jeg egentlig gjerne skulle kommentert Tellef Øgrims kommentar (også i dagens DN) der han stiller spørsmålet om det lave antallet hyperkoblinger i nettavisenes artikler er et tegn på at hypertekst ikke vil revolusjonere livene våre så fort og hardt som det er blitt spådd. Jeg hadde nok uansett beveget meg utenfor det som var temaet hans, og istedet lovpriset hvordan aktiv bruk av lenker (bl.a. i bloggene) kan være nyttige selv om vi ikke klikker på dem. Og så ville jeg pekt til noe jeg oppdaget på veien ned til punktumet nedenfor, nemlig en tjeneste som blant annet analyserer frekvensen av hyperkoblinger til å finne ut hva "vi" er opptatt av. Det er med andre ord en tjeneste som tar bloggingen på pulsen; BlogPulse.

God tur!


(Nesten) Tilbake!

Da ser det endelig ut til at jeg har fått somlet meg tilbake til denne bloggen. Den nye versjonen av weblogg.no er åpenbart ny, og av det lille jeg har sett hittil er det fine forbedringer som er gjort. Men med tanke på publiseringsfrekvensen her er det nok viktigere at jeg omsider er kvitt gipsen på høyre hånd ... Kan det veie opp for sol & sommer og en kollega med seilbåt? Følg med ...


Slashdot:

Jeg har lenge vært fascinert av Slashdot. Dagbladet besøkt tidligere i år "redaksjonen" og skrev en litt uklar sak om hvordan dette nettstedet fungerer som en slags avansert brukermoderert nyhetsgruppe. Etterhvert som jeg har besøkt Slashdot stadig oftere, har jeg også lagt merke til hvor mye av det jeg leser i f.eks. Digi og IT-avisen som bare er oversatt og forsinket gjengivelse av saker fra Slashdot.

Slashdots slagord er "News for Nerds. Stuff that matters." Selv har jeg først og fremst forbundet det med den første delen. Men idag slo den andre delen ordentlig inn. En bruker etterlyser informasjon og råd om schizofreni etter at søsteren hans har fått diagnosen. Svarene, så langt jeg har lest, er en salig blanding av indignasjon over å få et slikt tema inn på Slashdot, via vittigheter av typen "jeg er enig med meg begge", til det som fortjener karakteren "Score: 5, Insightful".

Det er fristende å avslutte med noe om at en "avis" som Slashdot fremstår som virkelig schizofren, men for det første er det et så flaut poeng at det er ikke verdt å ta med. Og for det andre ligger det i kortene at en "avis" der alle kan bidra nødvendigvis blir, for å si det forsiktig, mangfoldig. Det er vanskeligere å takle de som forsøker å profilere seg på ":sterke meninger" og samtidig begrenser seg til å sprenge grenser for uhøflighet.


En bedre syntaks for SGML (og HTML ...)?

Det er vel idag relativt uproblematisk å omtale World Wide Web som en suksess ... At det ikke nødvendigvis har noe å gjøre med de enkelte bestandelenes tekniske fullkommenhet å gjøre, men utbredelsen av de teknikkene som ble valgt, er dette forslaget fra 1993 til "reform av SGML" fra Tim Berners-Lee et godt eksempel på. Hans "dissekering" av SGML tyder også på at han kjente dette språket ganske godt, noe som kan tyde på at myten om at HTML ble laget av noen som "hadde hørt om, men ikke sett, SGML" [PPT, foil 5], neppe stemmer. At HTML etterhvert i praksis gav rom for svært store frihetsgrader skyldtes vel heller at nettleserene gjorde sitt for å "dekke over" eventuelle "feil" i HTML-koden på nettsidene.

Når jeg først har trukket frem noe Berners-Lee skrev for mange år siden, benytter jeg samtidig anledningen til å trekke frem noe rykende ferskt, nemlig en artikkel som oppsummerer hans motvilje mot å legge til flere toppdomener, blant annet .asia, .cat, .jobs, .mail, .mobi, .post, .tel, .travel og .xxx.


Google som rettssikkerhetsgaranti?

Førsteamanuensis Lee A. Bygrave tipset ansatte og studenter ved Institutt for rettsinformatikk og Avdeling for forvaltningsinformatikk om en artikkel som viser hvordan dommere har brukt søkemotorer på internett til å kontrollere og vurdere faktum i saker, og hvordan resultatet av disse søkene har blitt til en viktig del av domspremissene. Artikkelen inneholder foruten diskusjon av fordeler og ulemper og eventuelt lovligheten, en rekke eksempler (nederst). Selv likte jeg dette:

After conducting a Web search, an Australian federal court last June denied a visa request from an unidentified man from Sri Lanka. The court said the man's claim to be a famous filmmaker worried about persecution at home was "exaggerated," after a query turned up a blank. "His name does not appear when put into a search engine such as Google," one member of the government tribunal wrote. "I would have expected--if he indeed has the notoriety and is as well-known as he claims--that his name would have appeared at least in some context."


Slåss Microsoft for leverandører av gratis programvare?

Blant høringssvarene til rapporten om åpen programvare finnes svaret fra Microsoft [pdf] der de blant annet uttrykker sin bekymring for at staten skal vende gratis programvare ryggen (eller ihvertfall en kald skulder eller deromkring):

Det vil derfor være svært betenkelig om eventuelle nasjonale strategier for offentlige innkjøp skulle [ ... ] forfordele leverandører som baserer sin forretningsmodell på gratis programvare og betalte tjenesteleveranser.

Dette er en såpass oppsiktsvekkende uttalelse, at den eneste grunnen til at den ikke har vakt oppsikt er at det der åpenbart at Microsoft mener det motsatte av det de sier, i likhet med omtrent 50 % av de som bruker ordet forfordele.

Kanskje kan det være et tips til utvidelse av stavekontrollen i Microsoft Word at forfatteren får opp en liten test for å kontrollere om han eller hun vet hva forfordele egentlig betyr hver gang ordet brukes? Funksjonen bør isåfall kunne skrus av, for det er antagelig ikke lenge til ordet blir så konsekvent brukt i betydningen "gi for mye" at det endrer betydning. Men det hjelper forsåvidt lite om ordet brukes riktig dersom det leses feil, så det beste er nok å sky ordet, som Riksmålsforbundet anbefaler.

PS! Det er forøvrig litt spesielt at Riksmålsforbundet her gir eksempler på hvordan man kan unngå å bruke "forfordele" i situasjoner det uansett ikke skulle vært brukt, ved å anbefale alternativ som bidrar til å opprettholde misforståelsen; "begunstige" og "favorisere".


Ny anerkjennelse for Tim Berners-Lee

"The Finnish Technology Award Foundation", som ble opprettet i 2002, har valgt å dele ut den den aller første Millennium Technology Prize til tidligere omtalte Sir Timothy John Berners-Lee (TBL). Han får prisen for å ha funnet opp World Wide Web. Intet mindre.

TBL får, såvidt jeg skjønner, prisen i kategorien Communications and Information, og med følgende begrunnelse:

The honor, which is accompanied by one million euros, is bestowed by the Finnish Technology Award Foundation as an international acknowledgement of outstanding technological innovation that directly promotes people's quality of life, is based on humane values, and encourages sustainable economic development.

Jeg overrasker neppe noen når jeg slutter meg til å rekken av gratulanter. Når jeg tenker på det synes jeg jaggu jeg burde gi uttrykk for en ordentlig takk også. (If you come by this page before the automagic web-page translation features work well with Norwegian, Tim, I have prepared a brief summary in english of the last sentence: Thank you!)

Prisutdelerene bør etter min mening gratuleres for et godt valg, men det hadde vært et ekstra pluss om de tok prisvinneren på alvor og sørget for at nettsidene de har laget faktisk respekterte de standardene og prinsippene TBL har kjempet for i over ti år ...

(I et forsøk på å begrense skadene på glasshuset jeg nettopp pepret innenfra, ror jeg meg vekk ved å vise til at jeg ikke har helt kontroll over publiseringsverktøyet jeg bruker ... Men resultatet av forsøket på å validere denne siden er heller ikke så ille galt ...)


Jøss ... Google igjen!

I mitt forsøk på finne en måte å få tak i dokument som ikke lenger lå tilgjengelig på web, forsøkte jeg å finne en måte å søke direkte i Googles "cache" på, slik at jeg eventuelt kunne finne en kopi av dokumentet der. (Jeg skjønte selvsagt først etterpå at det er resultatene fra denne cachen jeg får når jeg søker normalt, men det er ikke så vesentlig her.) I jakten fant jeg frem til en side med "snarveier" til følgende funksjoner på Google:

    • define:

      Skriv define:<hvasomhelst> og Google vil hente frem definisjoner på søkeordet fra en rekke kilder på nettet. En storartet funksjon! Dessverre fungerer den heller dårlig på norsk ... Alternativ kan ethvert søk innledes med stikkordet define. Isåfall vil en eventuell tilgjengelig definisjon av det øvrige søkebegrepet komme øverst, med en lenke til flere treff i definisjoner. For alle de gangene jeg søker på ord for å få bekreftet eller avkreftet at de betyr det jeg tror de betyr, er en slik funksjon midt i blinken. Det neste må bli å finne ut hvordan Google henter inn informasjonen til sin ordliste, slik at det etterhvert kan etableres norske kilder.

    • cache:

      Sett cache: foran adressen til en side, og du får direkte opp den cachede versjonen av den (ikke) aktuelle siden.

    • link:

      Sett link: foran adressen til en side, og du får opp et utvalg (visstnok bare de sidene med en viss page rank) sider som har hyperkobling til denne siden.

    • site:

      I tilknytning til et søk, skriv site:<domene> og få søket avgrenset til det domenet du ønsker. Eventuelt kan du også unngå treff fra et domene ved å skrive -site:<domeneduikkeønsker>. Selv bruker jeg dette stadig til å avgrense søk til hovedsaklig norske sider site:no, eller for å søke på et nettsted som ikke tilbyr egen søkefunksjon, eller hvor den er uforståelig eller dårlig: site:uio.no.

    Andre funksjoner:


(Nesten) Nytt ord -- 'automagisk'

Språkrådet er et populært mobbeoffer. I forbindelse med de siste forslagene til fornorsking av skrivemåte, var det nesten imponerende å se hvor usakelige vår folkevalgte kan bli. Det er sikkert sunt, så slipper vi å leve i villfarelsen at stortingspolitikere er en form for overmennesker.

Det er en alminnelig oppfatning at norsk er et fattig språk, og det stemmer kanskje at vi har et begrenset antall forskjellige ord for dekker det samme. Til gjengjeld har vi den store fordelen at vi kan sette sammen gamle (og velbrukte) ord til splitter nye, hyperpresise eller underholdende, bokstavsammentrykninger. (At det skaper problemer for søkemotorene på internett er en ulempe vi lar ligge.) Et ord jeg lenge har hatt sansen for , er automagisk, og forrige måned sendte jeg epost til Språkrådet og etterlyste det. Nedenfor står ebrevvekslingen som fulgte.

Min forespørsel:

Hei!
Jeg sjekket i en ordbok, og fant ikke "automagisk". Det er synd, for jeg liker ordet, og det er dekkende for alle de gangene (spesielt) datamaskinene hjelper oss med de små enkle tingene (som bidrar til å gjøre livet meningsløst) på en måte vi ikke forstår bæret av, derav "magisk".
Med vennlig hilsen,
Steinar

Svaret fra Språkrådet:

Slik du forklarer ordet, virker det ganske nyttig, nesten uunnværlig, men det var helt nytt for meg iallfall. Merkelig nok var det masser av treff i Google. Det er mulig at alle er feilskrivinger.
Med vennlig hilsen
[Språkrådet]

Min kommentar:

Hei -- og takk for tilbakemelding!
Tenkte bare jeg skulle komme med min "teori" om hvorfor du fant så mange treff på "automagisk" på Google.
Jeg hørte nemlig ordet første gang da jeg studerte informatikk i Frankrike i 1997 ("automagique" eller noe, de er jo veldig glad i sånt der), og jeg tror informatikkmiljøet har hatt spesielt nytte av ordet, ettersom det særlig er i forhold til datamaskiner man opplever at ting skjer "automagisk". Dette miljøet er nok dessuten overrepresentert i forhold til å fôre internett med ord -- informatikere bør jo egentlig ha status som urinnvånere, med spesielle rettigheter i forhold til vern av sin skriftkultur(?) -- og er sikkert overrepresentert i trefflisten din. Jeg tror i hvert fall ikke det er så stor andel feilstavinger, selv om det 't' og 'g' er nær hverandre på tastaturet, og t.o.m. betjenes av samme finger.

Vennlig hilsen,
Steinar

(Foreløpig) siste svar fra Språkrådet:

Tillegg:
En kollega har gjort meg oppmerksom på opplysningene nedenfor, som viser at "automagisk" nok ikke bare er feilskriving:
Fra http://jargon.mu.nu/Archives/cat_lexicon_a.html:
" automagically
/aw·toh·maj´i·klee/ adv.

Automatically, but in a way that, for some reason (typically because it is too complicated, or too ugly, or perhaps even too trivial), the speaker doesn't feel like explaining to you. See magic.
The C-INTERCAL compiler generates C, then automagically invokes cc1 to produce an executable.
This term is quite old, going back at least to the mid-70s in jargon and probably much earlier. The word 'automagic' occurred in advertising (for a shirt-ironing gadget) as far back as the late 1940s.

Posted by Jargon File at 11:24 PM | Lexicon - A | Comments (0) "
Hilsen
[Sprakrådet]

[Den oppgitte hyperlinken fungerer ikke, men det samme sitatet, med korrekt kildehenvisning til "Jargon Files", finnes bl.a. hos Dictionary.com]

Hva mener du? Trenger vi dette ordet?


Aftenposten på lederplass:

I Aftenpostens leder 1. mars får vi høre om gapet mellom behovet for legemiddelbasert rehabilitering (metadon og subutex) av narkomane, og hvor mange som faktisk får et slikt tilbud. Fagmiljø anslår at ca 70 % av dagens 10.000 tunge sprøytenarkomane, det vil si 7.000, burde hatt et slik tilbud -- mens det for tiden kun er 2.400 som får det. På grunn av den lange ventetiden som oppstår, tar en del leger selv ansvar og skriver ut morfinpreparat på eget initativ. Det er dessverre farer forbundet med den formen for utdeling av stoffet, men en ting er ihvertfall sikkert; det er et fremskritt når anerkjennelsen av at narkomane er mennesker som trenger hjelp -- og ikke bare fordømmelse -- når helt inn til Aftenpostens lederskribenter.

Det er godt å konstatere at verden går fremover -- selv om det kanskje bare er fordi den ikke har noe annet sted å gå. Så er det bare å håpe at den går fort nok.


Google lærer oss å skrive

Såvidt jeg leser denne artikkelen om hvordan pressemeldinger bør skrives for at de skal bli "lagt merke til" av Google, nærmer vi oss en situasjon hvor måten søkemotorer fungerer på blir styrende for hva som er en god tekst:

  • Decide on a keyword phrase that ties in to the product or service you are promoting and that people actually search for.
  • Place this phrase into your press release headline and repeat it around three times within the body of your press release.
  • Unless the proper name of your product or service is already well-known, emphasize its generic description rather than its name.
  • Likewise, substitute keyword phrases for pronouns like "it" or "its" to increase their overall frequency in the release.
Spesielt det siste rådet går på tvers av barnelærdommen om bruk av pronomen for å unngå for mange gjentagelser. Her skal budskapet hamres inn!


Sprøyterom

I Klassekampen står det idag en god kronikk av Sondre Båtstrand fra Grønn Ungdom, som støtter forslaget fra byrådet i Bergen om å opprette egne sprøyterom for narkomane. Kronikken er til og med så nyansert at den ikke lover slutten på alle overdosedødsfall gjennom dette tiltaket, men understreker at om det kan redde enkelte liv er det grunn god nok. Og avslutningen er så god at jeg gjerne skulle sagt det selv. Men jeg nøyer meg med å kopiere fra kronikken:

Grønn Ungdom mener det er på tide at politikerne lytter til dem som denne saken virkelig angår, fremfor blindt å forlenge dagens feilslåtte politikk. De narkomanes liv og helse skal ikke ofres for «hellige kuer» i narkotikapolitikken: Krigen mot narkotika skal ikke være en krig mot de narkomane!


PR-byrå og alkokutt

Oppslaget i Propaganda viser at det ikke er så lett å kombinere oppgaven som salgsfremmende reklameskaper, med PR-oppdrag for regjeringen der målet er å redusere forbruk. Men det må vel sies å være til PR-byråenes gunst at det faktisk skjønner dette selv.

Når det gjelder den planlagte alkoholkuttkampanjen, spørs det om det egentlig er enighet om at alkohol er noe som det ikke nytter å skremme folk vekk fra, fordi "Alkohol er mye mer kompleks" (Skarpen i Sosial- og helsedirektoratet). Jeg tror ihvertfall ikke edru alkoholikere er helt enige i det.


Hva er web? Svar for småfolk ...

Den godeste Sir Timothy John Berners-Lee (TBL) har laget en side spesielt for skolebarn som skal skrive en oppgave om enten ham selv, World Wide Web eller begge deler, "Answers for young people". Siden er oppklarende og lærerrik for oss litt større også, og er herved anbefalt. For min egen del var det befriende å få en kort forklaring på hva i all verden de driver med på CERN:

At CERN, people study High Energy Physics. That is the physics of really really small particles - particles much smaller than atoms. It turns out that if you want to investigate really really small things, you need huge machines called accelerators to smash particles together really hard. Then you have huge gadgets (about the size of a house) which detect what happens, and what bits fly off, so you can figure out whether you managed to make any new types of particle.

Så får jeg bare håpe at enkelheten ikke bare er et resultat av forenkling ...


URI -- vår viktigste ressurs?

De siste par årene er jeg blitt stadig mer fascinert av World Wide Web, eller Verdens(vide) veven. Jeg får stadig vekk en følelse av at vi, så fort vi runder hjørnet til fremtiden, vil kunne hente ut kunnskap på helt banebrytende nye måter fra det reservoaret av informasjon som webben er på full fart til å bli. Det er særlig forsøk på å forstå hva som ligger i arbeidet med "The Semantic Web", og lesingen av visjonene til Sir Timothy John Berners-Lee, spesielt i boken om World Wide Webs historie (og fremtid), "Weaving the Web".

Jeg er klar over at en slik bok, i likhet med all informasjonen som kommer fra World Wide Web Consortium, neppe har som mål å viderebringe nøktern pessimisme om noe som kanskje er tidenes verste tidstyv og notoriske forvirrer. Selvsagt vil de som er involvert i utviklingen -- og som jobber for utbredelsen -- hausse opp de tilnærmet uendelige mulighetene vi står overfor. Så sant vi følger standardene, selvsagt. Men hvis det mulighetene er en smule overdrevet, hva så? Kanskje er det ikke først og fremst som en slags altomfattende kunnskapsmaskin vi vil bruke nettet -- for hva skulle isåfall det ha vært? En maskin som foret oss med løsninger på problemer som ikke har oppstått, eller som vi ihvertfall ikke har oppdaget at vi sliter med ennå? (Jeg mener, på et eller annet tidspunkt må jo kunnskapen flyttes fra maskinene og inn i hodene våre, og det er kanskje ikke mulig hvis den er "ferdigfordøyd"?)

Men om det ikke er ferdig kunnskap som kommer til å renne over kanten på nettet, så tror jeg ihvertfall vi kan se frem til å få betydelig flere, og bedre, svar derfra. Om noen år.

"Hvor tidlig må jeg være på Dolly Dimples i Sogndal hvis jeg skal rekke å spise pizza før kinoen begynner?"

Svaret kan gis hvis vi slår sammen summen av opplysninger om forventete kødannelser på veien mellom Leikanger og Sogndal (lik null), sannsynligheten for at veien er stengt pga steinras (ganske stor -- men da ryker isåfall ikke bare pizzaen, men hele kinoturen med -- så det kan vi igrunnen se bort ifra her.), problemer med å finne parkeringsplass i Sogndal (overraskende vanskelig), og hvor tidlig på turen bort jeg oppdager at jeg har glemt lommeboken, og derfor må snu og kjøre tilbake. (I tillegg kommer selvsagt opplysninger om steke-, spise- og toalettid, men jeg lar det ligge. Poenget skulle uansett være klart nok nå. Jeg nevner bare at trikset med lommeboken selvsagt er en anakronisme i dette scenariet, så lenge jeg har med meg mobiltelefonen eller tilstrekkelig med andre personlige radiosendere.)

[Fortsettelse følger ... bl.a. om hvordan stadig flere lager lenker til seg selv når de lenker til andre, sannsynligvis for å kunne registrere klikkene, og om "stygge" URLer.]


Vi er verdifulle

Vel, det er igrunnen det vi har lært siden vi var små. Men at det finnes så konkrete mål på hva opplysninger om oss er verdt, som det denne kalkulatoren viser, var nytt. Og nyttig.

Kalkulatoren er en del av en verktøykasse, som blant annet inneholder en hjelp til å søke innsyn, og denne verktøykassen er igjen en del av et større prosjekt, Swipe, som -- såvidt jeg skjønner -- setter fokus på den stadig økende bruken av informasjon som ligger lagret i en slags todimensjonal strekkode på amerikanske førerkort.

USA er igrunnen ikke det stedet jeg normalt ville se til hvis jeg lurer på hvordan jeg skal beskytte privatlivet mitt, men kan hende er det nettopp fraværet av strenge personvernregler som gir rom for sterkere private mottiltak? Ihvertfall kan det se ut til at noen amerikanere har den bevisste holdningen til bruken av personopplysninger som den norske personopplysningsloven forutsetter at alle nordmenn har.


Matlaging i rommet

Ved hjelp av et lite formålsløst besøk på slashdot.org kom jeg i skade(?) for å få lære mer om matlaging enn jeg strengt tatt tror jeg trenger å vite. Et oppslag der tipset om en annen blogger som hadde klippet sammen litt informasjon høstakkefestfeiring i rommet. Det er litt andre kriterier som avgjør hva som gjør mat velegnet for et vektløst samfunn:

Crumbly or loose foods can float out and contaminate the Station atmosphere, becoming an annoyance or even a hazard to crews and equipment. Many entrees and vegetables are packaged in a thick sauce that helps hold them in a bowl while they are eaten. Tortillas are favored over sandwich bread, because they create fewer crumbs and are easier to handle in microgravity. They also stay fresh longer than sliced bread.


Fremtiden er så godt som her allerede

IT-avisen skriver de om en lekker liten maskin som farer over gulvene dine på jakt etter hybelkaniner. Du selv kan sitte ved PCen og følge med på hva det innebyggete kamerat (som brukes for å unngå å kræsje i/kjøre over ting) observerer. Jeg gleder meg til å holde det rent imorgen!


Franske trafikkopplysningskampanjer

Da jeg studerte i Frankrike kom jeg over en trafikkopplysningskampanje på plakater i Paris, som hadde en noe annereledes vinkling enn de norske kampanjene. Målet var tydeligvis å redusere ulykkene der fotgjengere blir påkjørt, og den forestilte en pen parisisk dame, godt lastet med bæreposer fra de flotteste handlemagasinene i Paris, gående over et fotgjengerfelt samtidig som hun snakket i mobiltelefonen. I motsetning til hva jeg var vant til fra Norge, var kampanjen ikke rettet mot bilistene eller mopedistene, men mot fotgjengere som vettløst ignorerer det faktum at storbytrafikken i Paris krever en viss aktsomhet...

Kanskje er det en fordom at trafikken i Frankrike skal være så ille, men fordommen lever isåfall forbauselsesverdig godt, og den forklares ofte ved å vise til den utstrakte promillekjøringen. Ifølge Dagens Næringsliv har tydeligvis franske (i likhet med italienske) myndigheter sett seg leie på dette, og de har intensivert promillekontrollene. I kombinasjon med omfattende opplysningskampanjer har dette tydeligvis hatt stor effekt, noe som skaper store problemer i et land der restaurantene ofte er plassert utenfor byene, og hvor taxitilbudet er begrenset. Vinkonsumet har stupt, og vinprodusentenes interesseorganisasjoner raser:

- Vi mener at regjeringen har en plikt til å sørge for informasjon som er riktig. Bilførere burde bli gjort oppmerksomme på at de kan drikke to-tre glass til måltidet og likevel kjøre hjem, sier [...] Pascal Rousseaux som er direktør for Afivin, en paraplyorganisasjon for produsenter, distributører og forhandlere.

Hvis vi er riktig heldige(?), går organisasjonene til EF-domstolen, og får støtte der for at de statlige avholdskampanjene er konkurransevridende -- til fordel for den vulgære, amerikanske, brune leskedrikken -- slik at vi kanskje etterhvert får et eget felt på vinetikettene som angir hvor mange glass du kan drikke før du kjører hjem.


Blogging og arbeidslivslovgivning

Denne saken handler igrunnen både om blogging og velferdsstaten, og ikke minst om hvordan ytringsfriheten (som ikke er et enten-eller fenomen, men som det finnes grader av) faktisk kan begrenses av arbeidsgiver.


En amerikaner som jobbet som via et vikarbyrå var utleid til Microsoft, la ut et bilde av en pall med Apple Macintosh-maskiner som angivelig var på vei inn til Microsofts hovedkvarter i Redmond, USA. En knapp uke senere hadde han ikke lenger noen jobb hos Microsoft å gå til. Han var kjent med flere historier om bloggere som hadde mistet jobben på grunn av at de hadde avslørt for mye om sin arbeidsgiver, og han var derfor ekstra forsiktig med å ikke få med "avslørende detaljer" på bildet han tok. Likevel hadde han, ifølge sin sjef, fortalt for mye. Blant annet fortalte han hvilken avdeling han selv jobbet i, og i hvilken bygning den avdelingen ligger. Det hjalp heller ikke at han tilbød seg å fjerne oppslaget.

Selv om denne personen ikke hadde noen fast ansettelse, virker det på meg som at det er en god illustrasjon på hvordan stillingsvernet i USA er radikalt svakere enn i Europa, og kanskje spesielt Norge. I den pågående debatten om forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven -- en endring som skal gjøre det lettere å bruke midlertidig ansatte -- har Klassekampen presentert en statistikk som viser hvor utbredt bruken av midlertidige ansettelser er i land som vi "liker å sammenligne oss med". Spania troner øverst, Norge er omtrent midt på treet, men helt i bunn finner vi -- overraskende nok -- USA! I den grad vi knytter liten bruk av midlertidig ansettelser til en godt utbygget velferdsstat, virker dette absurd. Men når vi tenker på hvor lite fast en fast jobb i USA er, så virker det mest absurd at USA i det hele tatt var med i sammenligningen!


(Helsinki) Det nærmer se...

(Helsinki) Det nærmer seg femti å siden Kongen, Elvis, gjorde sine første innspillinger. Det betyr at disse snart regnes som "frie"; plateselskapene som eier rettighetene kan ikke lenger kreve lisensavgift. Dermed vil dagens musikere konkurrere med enda dårligere odds - gårsdagens musikk er ikke lenger bare bedre, men også billigere!

Tilpasninger og tilgjengelighet

Min første dag som blogger er snart over. Det er ikke blitt skrevet stort, og stort har jeg vel heller ikke hatt å skrive idag. Skulle jeg trukket frem noe måtte det vel vært skuffelsen over at dagens innbandytrening ble avlyst. Men det heter seg jo at det som ikke tar livet av en, gjør en sterkere -- så alt i alt går jeg vel sterkere ut av denne dagen enn inn. Det virker uansett rimelig, for jeg følte meg langt fra sterk da klokken ringte imorges.

Jeg skal ikke forsøke å "trøkke" mer fra denne dagen ned på papiret, eller hva det nå er jeg skriver på. Isteden skal jeg kort fortelle at jeg har gjort noen tilpasninger av presentasjonen av denne webloggen. Bortsett fra at jeg har endret farven på skriften til indigo, er tilpasningene ganske så usynlige. Men i tråd med mitt forsøk på å forstå og beherske W3C-standardene har jeg gjort noen endringer i stilarket som styrer utseendet på dette nettstedet. Først og fremst har jeg endret bredden på de tre "boksene" som denne siden er delt inn i; toppteksten (header), navigasjonsmenyen (nav), og selve innholdsboksen (content). Isteden for å være angitt med fast antall piksler, er de nå angitt i prosent. Toppteksten er 100% bred, mens navigasjonmenyen er 23% bred. Kombinert med at venstremargen på innholdsboksen er 25%, slik at den ikke "sklir under" navigasjonsmenyen, blir utseendet omtrent som med den opprinnelige angivelsen, bortsett fra at det nå er mulig å zoome inn og ut av siden, uten at teksten forsvinner til side for skjermbildet. Teksten flyttes isteden nedover på siden.

En slik endring er vel først og fremst ment å være nyttig for enten svaksynte, som bruker zoom-funksjonen for lettere å lese teksten, og for håndholdte enheter som dermed får større frihet til å la teksten flyte der den har plass. Men om noen svaksynte eller håndholdte noensinne kommer innom denne siden, tviler jeg ærlig talt litt på. Sannsynligvis er det vel en slags smiske-refleks som driver meg; jeg håper W3C skal se at jeg forsøker å være best i klassen...

Selv om mulig økt grad av tilgjengelighet for akkurat disse sidene her er av ganske så marginal betydning, synes jeg likevel det er viktig å være bevisst på og støtte opp om arbeidet som gjøres for å sikre så god tilgjengelighet til så store deler av weben som mulig. Ikke minst gjelder det når de endringene eller tilpasningene det krever, er usynlige for de "alminnelige" brukerne. Med andre ord: Heia WAI!

Pene ord, ikke sant? Jeg gir meg selv såpass mye for viljen og innsatsen, at jeg lar meg slippe unna med det faktum at disse sidene bare testes med en nettleser, nemlig Opera 7. Det eneste jeg vet om resultatet ved bruk av andre nettlesere, er at sidene ikke ser like bra ut i Internet Explorer. Tilgi meg...


Dersom du leser dette, b...

Dersom du leser dette, betyr det at jeg heretter aldri er mer enn en mobiltelefonlengdes avstand fra bloggen min. Mon tro hva det vil bety...

Min første...

Jeg har med misunnelse sett på de som har kunnet strø tankene sine, eller tanker andre har strødd på dem, ut i den store, store verden gjennom en weblogg. Riktignok har jeg forsøkt å få til noe lignende gjennom mine egne hjemmesider, men det er altfor omstendelig. Dessuten har jeg ikke klart å fikse en enkel mulighet for å håndtere "feedback" der. (Om det er noen tilbakemeldinger å håndtere er et helt annet, og overhoppet, spørsmål...)

Men nå er jeg altså der. Og jeg håper vi sees!

PS! Takk til Kjetil som tipset meg om Blogdoc. Nå skal jeg prøve å strø via SMS!


hits