Hva er for mye skatt?

Jeg er en av de som alltid har følt at det finnes en grense for hvor mye staten kan ta av en persons inntekt. Av en eller annen grunn synes jeg det går en form for psykologisk grense ved 50%. At mer enn halvparten av det du tjener hvis du jobber en ekstra time, skal forsvinne foran øynene på deg, har alltid fått maven min til å markere seg. Selv har jeg opplevd å ha nærmere 90% i "marginalskatt" i forbindelse med en deltidsjobb jeg hadde ved siden av studiene. Jeg var kommet over inntektsgrensen for studielånet, slik at for hver hundrelapp jeg tjente ekstra, forsvant 60 kroner fra studielånet mitt. I tillegg kom den ordinære inntektsskatten som jeg mener å huske utgjorde drøyt 30 % da.

Jeg er ikke i tvil om at 90% marginalskatt har en viss betydning for hvor mye man gidder å jobbe, ihvertfall hvis man er klar over forholdet. I mitt tilfelle var det forsåvidt noe av hensikten; jeg fikk studielån for å studere, og ikke for å "kaste bort tiden" på alt det min far ville ment var mye mer fornuftige...

Det som er nytt, er at jeg etter å ha lest forrige ukes bidrag fra "Radikalt økonominettverk" i Klassekampen, må innrømme at min grense for hva jeg mener er akseptabelt skattenivå, har mer med hva jeg er vant med, enn hva som faktisk er akseptabelt.

I år har jeg forøvrig frikort...

Oppdatert 21.01.2004 -- en merkedag forøvrig (Gratulerer Haakon og Mette-Marit!) -- med link til den omtalte artikkelen.


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits