Utveier -- globaliseringskonferansen 2003

Det er kun kort tid siden jeg forlot "Utveier", globaliseringskonferansen 2003. Som vanlig etter å ha hørt mye klokt, koker det i hodet. Og det som gjør at jeg må skrive denne lille posten akkurat nå, og ikke kan vente til jeg har tid til å gjøre litt bedre rede for temaene, de gode innleggene, og hva jeg tror og tenker rundt det, er, selvsagt, frustrasjon.

Det som denne gangen var mest frustrerende var den udelte begeistringen for demokrati som løsning. Denne begeistringen kom gjerne i samme åndedrag som hyllesten av menneskerettigheter eller de hardt tilkjempete arbeidstagerrettighetene. Samtidig ble det klaget over et stadig mer begrenset handlingsrom for de forskjellige demokratiske institusjoner, spesielt som følge av overnasjonale regler eller økonomiske "naturlover". Men på samme måte som spørsmålet om menneskerettigheter ikke lenger er et spørsmål om ja eller nei til rettighetene, men en avveining mellom f.eks. hensynet til retten til religionsfrihet vs. forbudet mot diskriminering basert på kjønn eller seksuell legning, eller hensynet til ytringsfriheten vs retten til privatliv, så er spørsmålet om demokrati også et spørsmål om hvordan demokratiske beslutninger ett sted kan legge føringer for valgfriheten for andre deler av demokratiet.

Det åpenbare er hvordan demokratiet igår har fordelt rettigheter og plikter som vanskelig kan trekkes tilbake av demokratiet idag, og slikt sett begrenset handlingsrommet. Et annet eksempel er hvordan det nasjonale demokratiet har overført myndighet til overnasjonale organer, eller inngått internasjonale avtaler, som til slutt begrenser det kommunale selvstyret. Bl.a. kan ikke norske kommuner velge fritt hvem de vil kjøpe varer og tjenester av, på grunn av EUs regler om konkurranse og statsstøtte.

Og hva med arbeidslivets organisasjoner mulighet til å binde Stortinget? Det siste jeg rakk og høre var hvordan Victor Norman fikk pepper for å ha forsøkt å løfte enda ett tema, nemlig spørsmålet om midlertidige ansettelser, ut av hendene på arbeidslivslovutvalget. Men er det mindre demokratisk at han går til Stortinget med et lovforslag, enn at spørsmålet avgjøres av styrkeforholdet mellom arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjonene?

Kanskje. Uansett var det engasjerende. Og debattene generelt var bra, samtidig som temaene kjentes viktige, folkene som diskuterte dem var flinke, og jeg fikk kanskje øynene enda litt mer opp. Jeg håper jeg husker det til neste år. Vi sees!


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits