iPAQ

Jeg har kjoept en brukt iPAQ og dette er en bitteliten test for aa se om det lar seg gjoere aa legge inn en oppfoering vha den. Spent? Jeg og ...

iPAQ

Jeg har kjoept en brukt iPAQ og dette er en bitteliten test for aa se om det lar seg gjoere aa legge inn en oppfoering vha den. Spent? Jeg og ...

"Persondatautveksling i Norge"

Norge.no har skrevet en høringsuttalelse til rapporten som bl.a. foreslår en nasjonal portal for persondatautveksling. Høringsuttalelsen er, ikke uventet, tuftet på mulighetene til å styrke personvernet gjennom å realisere individets "Makt over egne opplysninger" gjennom "Min side".

Hele høringssaken med høringsbrev, høringsinstanser, høringsuttalelser og selve rapporten, er samlet på Odin.


Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er et typisk eksempel på noe det alltid et trygt å ønske seg mer av. Omtrent som demokrati. Men innimellom dukker det opp eksempler som tydeliggjør at ytringsfrihet må tilpasses andre verdier -- omtrent som lokaldemokrati må justeres etter nasjonalt, regionalt eller globalt demokrati. Høyesterett i USA mener at direktemarkedsføringsreservasjonsregistre ikke er en trussel mot telefonmarkedsførerenes ytringsfrihet ... (Fra Slashdot.).


"Kjøpefestens bakrus"

[Det fine med weblogg er tradisjonen med å vise til noe annet som finnes på nettet, og legge til noen kommentarer. Det trenger ikke være lange kommentaren, og den trenger hverken være nyskapende eller grundig. Den trenger ikke en gang være surmaget eller kritisk på noe vis. Innimellom kan det kort og godt være nok med kommentarer av typen "anerkjennende nikk". (Og gjerne av den typen "anerkjennende nikk" man bruker når man ikke helt stoler på at man har skjønt poenget -- men en god venn sa at det var bra, så da så.)]

Arne Johan Vetlesen, som er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, har i spalten "Homo politicus" i Klassekampen på tirsdag, skrevet om "Kjøpefestens bakrus". Anerkjennende nikk.


Feil med fokus på funksjonshemmede?

På en mye mer spennende weblogg enn min, har Håkon Styri omtalt kommende torsdags Lastthursday-arrangement om tilgjengelighet. Han påpekeker at det kanskje er unødvendig og antagelig en lite effektiv strategi for å forbedre tilgjengeligheten til nettsteder på, å fokusere på funksjonshemmede. Jeg er enig -- men også bittelitt uenig. Og det skrev jeg en kommentar om som neppe er nødvendig å gjenta her, når dere både kan lese innlegget til Håkon og andre interessante kommentarer hos ham. Så klikk deg vennligst videre til digme: blogg: Funksjonshemmet?


Lastthursday: Om tilgjengelighet

I tradisjonell egenreklamestil anbefaler jeg herved førstkommende Last Thursday-arrangement:

Offentlig informasjon og tjenester på Internett – Er Norge på rett WAI?

Sees?

Oppdatert: De som er interesserte kan se de nye kvalitetskriteriene for offentlige nettsteder på Norge.no. For dette foredraget er det først og fremst de første ti indikatorene som gjelder tilgjengelighet som er interessante.


Og så var vi trygge igjen. Eller?

NetCom har sørget for at den tidligere omtalte tjenesten for sending av SMS med anonym eller "forfalsket avsender" ikke fungerer til NetComs kunder lenger. Begrunnelsen, slik den står å lese i oppslaget i Digi.no, er som følger:

"Våre kunder skal kunne stole på at SMS de mottar er ekte. Vi aksepterer ikke virksomhet som muliggjør sending av tekstmeldinger fra falske eller anonyme avsendere."

Det er ikke spesielt overraskende at telefonselskapene vil stoppe en slik tjeneste, for verdien av brukerenes tillit er stor, og antagelig kan den omsettes i voldsomme beløp etterhvert. Mobiltelefonnummeret vårt er som nevnt foreløpig det nærmeste vi kommer en løsning for sikker identifisering, uten ekstra investeringer.

Likevel, NetCom forteller bare halve sannheten. Jeg sitter fortsatt med mulighet til å bruke mitt norskutviklete "kontorstøtteverktøy" til å sende SMS med hvilket som helst avsendernummer (og sjefen betaler ...). Også til NetComs abonnementer. (Jeg har foreløpig kun testet det med meldinger til meg selv, så jeg vet det stemmer.) Selvsagt vil det kunne spores tilbake til min brukerkonto på det nevnte kontorstøtteverktøyet, dersom f.eks. politiet banket på hos leverandøren med en passende fullmakt. Men det samme gjelder jo for leverandøren av den nå satt-ut-av-spill SMS-tjenesten. Likevel, heia tillitsbevaringen!


Designendringer

Det var gjor med et museklikk eller deromkring å endre designet på nettsiden til temaet "Nature". Så nå er det gjort. Men det trengs noen manuelle justeringer (utover de små jeg har gjort for å få relative størrelser på siden, slik at zoom-funksjonen i Opera ikke sender innholdet utenfor vinduet (og som forøvrig får det hele til å se lite gjennomarbeidet ut -- men det er altså min skyld)), for å være sikker på at jeg ikke biter meg selv i halen, sager meg selv i foten, eller sitter i den stolen jeg skyter på, og går på tvers av kvalitetskriteriene for offentlige nettsteder ...


Boligskatt

Det som definitivt fikk meg til å utelukke Venstre fra fjorårets kommunevalg, var valgplakaten Oslo Venstre farvela byen med der de fremhevet kampen mot boligskatt som den viktigste for Oslo-delen av menneskeheten. Jeg kan ikke få sagt hvor provoserende det er at ethvert politisk parti lukker øynene for alle de gode argumentene som finnes for å gjøre boligbeskatningen til en større andel av de offentlige inntektene. Heldigvis vet til gjengjeld politisk kommentator i DN, Sofie Mathiassen, hvordan det kan sies. Hun viser hvordan økt boligbeskatning går gullende godt overens med den økonomiske politikken til ethvert norsk parti -- bortsett fra det punktet alle partiene har om å fjerne boligskatten selvfølgelig. Dessuten er det ett parti som ikke er med:

"Og KrF? Vel, er partiet egentlig opptatt av økonomi?"


Akkurat da vi trodde vi var trygge ...

Mens vi venter på den ordentlige løsningen for elektroniske signaturer, har mange tjenester gjort bruk av det faktum at de aller fleste går med en liten passordmottaker i lomma. NetComs MinSide, og webloggtjenesten du akkurat nå besøker -- Weblogg.no -- sender engangspassord til mobilnummeret i situasjoner der det er (litt) viktigere å være sikrere på identiteten til brukeren.

I motsetning til epost, der det har vært en viss bevissthet om at det er lett å forfalske avsenderen (selv om de fleste reagerer med vantro når de mottar epost fra en server som sier "Takk, men nei takk!" til den virusinfiserte eposten de påstås å ha sendt), har mobiltelefonnummer aldri vært gjenstand for samme mistro. Denne tilliten har fått en knekk med de siste dagers oppslag om en tjeneste som lar hvemsomhelst sende SMS med fritt valgt avsender (ITavisen, Aftenposten). Selv om jeg ikke tror denne tjenesten er lansert av ren altruistisk folkeopplysningsidealisme, har jeg litt sans for argumentet om at det er viktig at det blir kjent at GSM-standarden faktisk gjør det mulig å endre avsenderinformasjon, slik at vi unngår en blind tillit som ligger vidåpen for misbruk. Og jeg er redd for at den typen mobbe-/luretjeneste dette dreier seg om er betydelig mer effektiv som folkeopplysningskanal i dette tilfellet enn f.eks. en bekymret byråkrat i et oppslag Aftenposten. Dessverre er det vel til gjengeld i form av å lære gjennom å lure eller bli lurt ...

En reelt formildende omstendighet er at denne tjenesten faktisk tilbyr en slags "løgndetektor". Har du mistanke om at du har fått en melding med forfalsket avsendernummer kan du skrive inn telefonnummeret ditt og se hvem (dvs hvilket mobiltelefonnummer), som egentlig stod bak. Og det paradoksale her er at det nettopp er bruken av SMS-tjenesten for å identifisere brukeren av tjenesten som gjør at du kan stole på at opplysningen om den egentlige avsenderen er riktig. For å registrere deg som bruker av tjenesten må du nemlig oppgi mobiltelefonnummeret ditt og få tilsendt et passord som du deretter bruker for å fullføre registreringen.

Dermed er denne tjenesten straks mer spiselig, selv om den ikke forsøker å fremstå som noe annet enn et verktøy for (små) ondskapsfullheter. (Dessuten er den ganske genial, ettersom alle som frykter at de er i ferd med å bli lurt blir nødt til å gå inn på disse sidene ... Tenk for en fantastisk plass å ha bannerannonser av typen "Litt paranoid? Ring 555 xx xxx nå!") Så til tross for en penere profil er det antagelig verre med verktøy som gjør det mulig å oppnå akkurat det samme, men som ikke tilbyr den samme "løgndetektoren". Jeg er fristet til å eksemplifisere med et verktøy vi har på vår arbeidsplass -- og som selvsagt har et helt annet formål, men som likefullt kan brukes til å forfalske avsendernummeret -- men jeg innser at det blir like dobbeltmoralsk som når "seriøse" aviser steller seg opp i haven til en stakkar som har fått en journalistulvene etter seg, bare for å rapportere om hvordan de andre mediene mesker seg med saken.

Isteden er det andre ting som kunne vært nevnt i denne sammenheng. For det første, kan vi stole på det trafikkloggene forteller? Såvidt jeg vet er slike logger enkle tekstfiler som "fylles på" med informasjon. Det vil vel neppe være vanskelig å gjøre et "søk og erstatt" på en slik fil, og endre avsendernummeret med noe annet, eller rett og slett fjerne hele oppføringen? Og for det andre, kan det tenkes at vi har en rett til å kunne ytre oss anonymt? Med fare for å være fullstendig villfaren, mener jeg retten til anonyme ytringer var et vesentlig poeng i en forelesning om ytringsfriheten i Nederland, på en studietur til Universitetet i Amsterdam. Men dette blir halvkvadet og ustrukturert, fordi jeg må rekke en middag. Så jeg avslutter med å vise til en tilsvarende tjeneste i USA, som gjøre det mulig å endre nummeret som kommer opp når du ringer (se f.eks. Digi om falsk nummervisning i USA. Mannen som står bak tjenesten har bestemt seg for å selge den fordi den har ført til at han mottar dødstrusler. Kanskje via norske forfalskete SMS?

NB! Selv om denne blogg-tjenesten heter "Weblogg.no", så fungerer ikke det som en adresse. Du er (foreløpig) nødt til å skrive "www.weblogg.no" ...

Weblogg.no? No!


Forvaltningsinformatikk: Fag i farta!

Vel, akkurat det har sikkert noen påstått i ti år allerede, men det er også hele poenget; Avdeling for forvaltningsinformatikk fyller ti år omtrent akkurat nå, og markerte dette på tirsdag med en jubileumskonferanse (som jeg dessverre ikke fikk anledning til å delta på -- det er langt fra Leikanger til Oslo ...). Og nå på fredag er det jubileumsfest (det er ikke langt fra Leikanger til Oslo ...).

Det er ikke så fort gjort å si noe vettugt om hva forvaltningsinformatikk er, men jeg liker å tro at det tverrfaglige perspektivet ihvertfall kan være et svært nyttig utgangspunkt for det jeg vil kalle "forvaltningsdesign". Moderniseringen av forvaltningen muliggjøres (eller nødvendiggjøres?) av den teknologiske utviklingen, men den bør ikke skje uten minst et øye til de viktige prinsippene som er forsøkt sikret i lovverket -- spesielt gjennom forvaltningsloven, offentlighetsloven og personopplysningsloven. Dette er ikke sånn å forstå at lovgivningen er endelig og dermed noe som bare legger begrensninger på hva vi kan bruke teknologien til. Tvert imot kan den "riktige" løsningen være å justere reglene for nettopp å få til et bedre samspill mellom lovverket og teknologien. Å vite hva som er den "riktige" løsningen er selvsagt en utfordring, og her supplerer samfunnsvitenskapen jussen, spesielt gjennom metoder for å undersøke folks oppfatninger. (Apropos det siste; det blir spennende å se hva slags metodevalg Datatilsynet vil gjøre når de skal undersøke folks holdninger til personvern.)

Det er forøvrig et interessant tema å balansere normativ argumentasjon med argumentasjon basert på empiri innenfor et fagfelt som forvaltningsinformatikk. Ihvertfall mener jeg at et slikt fag har preg av "fremtidsforskning" -- det kommer teknologi som vil gjøre umulige ting mulig. Et typisk eksempel er muligheten til å se på et kart på mobiltelefonen hvor ungene for tiden befinner seg, og sette på en alarm dersom de beveger seg for nærme elva/veien/butikken/Plata. Spørsmålet er om det er mulig -- og eventuelt nødvendig -- å bruke empiriske undersøkelser fra dagens situasjon for å finne svar på hvordan vi bør møte morgendagens utfordringer. (Og jeg understreker: Jeg vet ikke svaret ...)

For en oppmerksomhetssugen person som meg selv, er det forøvrig litt ekstra stas å se at forsiden til Arbeids- og administrasjonsdepartementet inneholder bilde både fra Moderniseringsministerens besøk hos Norge.no og åpningen av AFINS jubileumskonferanse. (Det er selvsagt en sannhet med begrenset varighet -- men jeg har selvsagt tatt kopi av siden slik den ser ut akkurat idag, så hvis noen spør ... :-))


Makt over egne opplysninger -- i praksis!

Norge.no har laget en demo på en tjeneste som skal realisere Moderniseringsminister Morten A. Meyers visjon om et virtuelt servicekontor på nettet. Denne demoen er tilgjengelig på Norge.no, og enhver kan gå inn på Min side demo, klikke "OK" på innloggingen, og få opp ministerens egen side.

I et tilhørende dokument som fungerer som veiledning som du kommer til ved å klikke på info-ikonet bak enkelte av valgene, finnes det også et kapittel som tar opp grunnleggende utfordringer i forhold til eksemplene i "Min side". Her er selvsagt personvern en viktig bit. Selv slutter jeg meg til tanken om at det kan være en personvernforbedring å få frem i lyset hvilke opplysninger forvaltningen allerede besitter. Dersom dette i tillegg kombineres med verktøy for å påpeke eventuelle feil i opplysningene, og samtidig gir oversikt over hvordan "dine" opplysninger "spres" til andre etater og private aktører, mener jeg "Min side" kan være den viktige biten som mangler for å realisere "Et bedre personvern" (NOU 1997:19).

Dagens personvernlovgivning legger mer ansvar på individet; vi kan tillate større bruk av egne personopplysninger, samtidig som vi har fått rettigheter til å kontrollere hvordan opplysningene blir brukt. Men denne retten er illusorisk når ingen kjenner den eller vet hvordan den kan benyttes (selv om det ikke er særlig vanskelig ...). "Min side" kan bli et viktig verktøy for å bøte på begge disse problemene.

Heia Norge.no!


Våt, matt og stolt

Siden alle åpenbart har lurt på det lenge, kan jeg bekrefte at, jo, jeg svømte over Sognefjorden igår ettermiddag. Det er knapt fire kilometer bredt, men på grunn av kraftig strøm nær land, måtte vi svømme i en bue for å "vinne høyde", så turen ble nok litt lenger. Seksten grader er kaldt uten våtdrakt, og lykkelig er jeg for at turen heldigvis gikk fortere enn fryktet; min "personlige rekord" for Sognefjordskryssing til svøms er for tiden drøyt en time og noen-og-tjue minutter.

Tidligere nevnte Lewis Gordon Pugh, som fullførte Sognefjorden på langs sist søndag, hadde overoppsyn med svømmeflåten, som telte seks forsøkende hvorav bare en måtte gi opp underveis. Jeg kan love at det var stas å gå i land med et femtitalls (hundretalls?) mennesker høflig heiende ... og forhåpentligvis blir det ikke siste gang!


Center of the Universe på Øya-festivalen

Jeg har knapt kommet meg over gårsdagens sjokkmelding om at jeg ikke lenger bor -- og heller aldri har bodd -- ved verdens lengste fjord, før jeg innser at til tross for (eller på grunn av?) uttallige liter vann rett i nærheten, er jeg altfor langt unna Øya. Og jeg, som etterhvert føler meg ganske dreven i sjangeren brekkrytmepop (jeg har én plate ...), går dermed glipp av en storartet anledning til å nyte storby-i-sommerskrud og et -- for anledningen -- utvidet Center of the Universe lørdag 14. august.

For de som ikke er overbevist om at de bør oppsøke Øya etter den noe kronglete anbefalingen over; NRK Urørt har en oppdatert presentasjon av bandet der det også er mulig lytte på og laste ned tre av sangene. Mine (to) favoritter blant disse tre er "Only Alterations" og "Rooms". [Jeg bør vel opplyse om at jeg trengte mine syv gjennomlyttinger (og jeg startet med "Only Alterations") før jeg ble hektet. Men da hang jeg!]

COU: Spill "& Off We Go!" -- vær så snill?


"Verdens lengste" er nest lengst

Det var idag jeg ikke skulle hørt på distriktssendingen. Badelivet mitt falt i grus da jeg fikk vite at jeg ikke lenger svømmer i verdens lengste fjord. Bare den nest lengste.


Min badeplass: Verdens lengste fjord

Det er fint å bade i Sognefjorden nå. Og forholdet fjord/folk gjør at man ofte kan få følelsen av å ha hele fjorden (og den vakre kveldshimmelen som speiler seg i den) helt for seg selv. Men det stemmer jo ikke. Det er ihvertfall en engelskmann som til stadighet er uti. Gjennom en hypersosial kollega har jeg fått anledning til å møte Lewis Gordon Pugh, mannen som skal sette verdensrekord ved å svømme de drøyt 20 milene fra Skjolden (med seks grader varmt (kaldt!) brevann) til Eivindvik. Det var en hyggelig overraskelse. Derfor er det ekstra hyggelig at svømmeturen hans fra innerst til ytterst i verdens lengste fjord ikke bare blir møtt med hoderysting lenger. Tvert imot kan det se ut til at Sogn har fått med en helt å gjøre. Og jeg var der da "hele" Leikanger tok imot ham. Litt rart, men mest moro.

Det mest interessante er egentlig at dette bråville prosjektet antagelig har brakt frem mer informasjon om spesielle forhold ved Sognefjorden enn jeg noensinne ville ha fått bare ved å bo ved siden av den. Blant annet har jeg fått forklart hvordan kombinasjonen av rådyp fjord (tusen meter) med svært grunn munning gjør at det omtrent ikke er utskifting av vannet. Men mest overraskende var det at denne tilsynelatende godt skjermete sjøstrekningen -- fjellene er høye! -- skulle by på uregjerlige strømmer.

Pu(g)h ...


"Blogg business"

Tittelen er lånt fra et oppslag i dagens Dagens Næringsliv. Det er spennende å se hvordan fenomenet blogging gjennom oppslag som dette blir presentert til de (enn så lenge) ikke-bloggende. Artikkelen -- som dessverre ikke er tilgjengelig på nettet med mindre man er abonnent -- nevner bl.a. hvordan noen utvalgte bloggere ble "akkreditert" til demokratenes landsmøte i USA, forsøk på å tjene penger på det (hemmeligheten er visstnok "business-to-business"-blogging), før det til slutt står litt om "suksessbloggen" Slashdot:

"Da Google offentliggjorde prisintervallet for aksjene sine før børsintroduksjonen mandag denne uken, gikk det varmt på slashdot.org, en bloggtjeneste om teknologi og vitenskap, hovedsakelig befolket av folk som jobber med åpen kildekode. To timer etter at nyheten ble lagt ut på Yahoo av Associated Press, hadde over 300 kommentert den kommende børsintroduksjonen med vurderinger av om dette var en for høy pris, og med vitser om Google.

Slashdot.org er en av suksesshistoriene blant bloggere, med tre millioner daglige sidevisninger. Leserne er hyperaktive og de fleste innleggene får 200-300 hundre kommentarer. Toppen ble nådd da en av slashdot-gründerne fridde ved å skrive et nettinnlegg (og hun svarte ja). Innlegget fikk 1518 kommentarer."

[Jeg stusset på omtalen av Slashdot som en blogg, og var på jakt etter god dokumentasjon på at det var en omstridt kobling. (Å bruke nettet til å finne dokumentasjon på nett-fenomener er bortskjemmende takknemlig.) For første gang gikk jeg til Wikipedia med et konkret spørsmål, og ikke bare av ren nysgjerrighet (det vil si, jeg brukte selvsagt Google til å finne de relevante sidene ...). Resultatet ble ihvertfall at jeg måtte la ønsket om å være lett overbærende forståelsesfull bedreviter ligge, etter et blikk på artikkelene om henholdsvis Slashdots historie og weblog. Riktignok ble ordet "weblog" visstnok oppfunnet tre måneder etter at Slashdot ble startet (hhv desember og september 1997), men Slashdot nevnes som eksempel på en type "news-related weblogs" i Weblog-artikkelen så da skal ikke jeg krangle på det. (Men hvis jeg skulle, ville jeg kanskje forsøkt meg med at weblog "låner autoritet" av Slashdot ved å gjøre sistnevnte til en del av seg. Det ville likevel være for søkt, så jeg lar det (heldigvis!) være.)]

Vel vitende om at det som skulle være et kort innlegg om at blogg er kult, med et par pekere for å få understreket poenget, nå er i ferd med å bli et særdeles upoengtert innlegg med pekere til enda mer spennende ting jeg fant på veien, benytter jeg anledningen til å nevne Wikipedia en gang til. For det er jo også så spennende!

Vil dere derimot lese noe vettugt om disse tingene, anbefaler jeg heller at dere går til Håkon Styris digme: blogg. Et lite utvalg titler viser hva dere kan finne:

Ble du imponert over at jeg fant frem til disse så fort? Det kan jeg godt forstå. Men forklaringen er enkel; jeg "abonnerer" på Digmes RSS-feed, og med Opera som RSS-leser er jeg bare et "Quick find" unna å få listet opp alt Styri har skrevet om bl.a. wiki og RSS siden jeg ble abonnent.

Vel, jeg tror definitivt jeg skal gi meg nå, selv om jeg egentlig gjerne skulle kommentert Tellef Øgrims kommentar (også i dagens DN) der han stiller spørsmålet om det lave antallet hyperkoblinger i nettavisenes artikler er et tegn på at hypertekst ikke vil revolusjonere livene våre så fort og hardt som det er blitt spådd. Jeg hadde nok uansett beveget meg utenfor det som var temaet hans, og istedet lovpriset hvordan aktiv bruk av lenker (bl.a. i bloggene) kan være nyttige selv om vi ikke klikker på dem. Og så ville jeg pekt til noe jeg oppdaget på veien ned til punktumet nedenfor, nemlig en tjeneste som blant annet analyserer frekvensen av hyperkoblinger til å finne ut hva "vi" er opptatt av. Det er med andre ord en tjeneste som tar bloggingen på pulsen; BlogPulse.

God tur!


(Nesten) Tilbake!

Da ser det endelig ut til at jeg har fått somlet meg tilbake til denne bloggen. Den nye versjonen av weblogg.no er åpenbart ny, og av det lille jeg har sett hittil er det fine forbedringer som er gjort. Men med tanke på publiseringsfrekvensen her er det nok viktigere at jeg omsider er kvitt gipsen på høyre hånd ... Kan det veie opp for sol & sommer og en kollega med seilbåt? Følg med ...


Slashdot:

Jeg har lenge vært fascinert av Slashdot. Dagbladet besøkt tidligere i år "redaksjonen" og skrev en litt uklar sak om hvordan dette nettstedet fungerer som en slags avansert brukermoderert nyhetsgruppe. Etterhvert som jeg har besøkt Slashdot stadig oftere, har jeg også lagt merke til hvor mye av det jeg leser i f.eks. Digi og IT-avisen som bare er oversatt og forsinket gjengivelse av saker fra Slashdot.

Slashdots slagord er "News for Nerds. Stuff that matters." Selv har jeg først og fremst forbundet det med den første delen. Men idag slo den andre delen ordentlig inn. En bruker etterlyser informasjon og råd om schizofreni etter at søsteren hans har fått diagnosen. Svarene, så langt jeg har lest, er en salig blanding av indignasjon over å få et slikt tema inn på Slashdot, via vittigheter av typen "jeg er enig med meg begge", til det som fortjener karakteren "Score: 5, Insightful".

Det er fristende å avslutte med noe om at en "avis" som Slashdot fremstår som virkelig schizofren, men for det første er det et så flaut poeng at det er ikke verdt å ta med. Og for det andre ligger det i kortene at en "avis" der alle kan bidra nødvendigvis blir, for å si det forsiktig, mangfoldig. Det er vanskeligere å takle de som forsøker å profilere seg på ":sterke meninger" og samtidig begrenser seg til å sprenge grenser for uhøflighet.


En bedre syntaks for SGML (og HTML ...)?

Det er vel idag relativt uproblematisk å omtale World Wide Web som en suksess ... At det ikke nødvendigvis har noe å gjøre med de enkelte bestandelenes tekniske fullkommenhet å gjøre, men utbredelsen av de teknikkene som ble valgt, er dette forslaget fra 1993 til "reform av SGML" fra Tim Berners-Lee et godt eksempel på. Hans "dissekering" av SGML tyder også på at han kjente dette språket ganske godt, noe som kan tyde på at myten om at HTML ble laget av noen som "hadde hørt om, men ikke sett, SGML" [PPT, foil 5], neppe stemmer. At HTML etterhvert i praksis gav rom for svært store frihetsgrader skyldtes vel heller at nettleserene gjorde sitt for å "dekke over" eventuelle "feil" i HTML-koden på nettsidene.

Når jeg først har trukket frem noe Berners-Lee skrev for mange år siden, benytter jeg samtidig anledningen til å trekke frem noe rykende ferskt, nemlig en artikkel som oppsummerer hans motvilje mot å legge til flere toppdomener, blant annet .asia, .cat, .jobs, .mail, .mobi, .post, .tel, .travel og .xxx.


Google som rettssikkerhetsgaranti?

Førsteamanuensis Lee A. Bygrave tipset ansatte og studenter ved Institutt for rettsinformatikk og Avdeling for forvaltningsinformatikk om en artikkel som viser hvordan dommere har brukt søkemotorer på internett til å kontrollere og vurdere faktum i saker, og hvordan resultatet av disse søkene har blitt til en viktig del av domspremissene. Artikkelen inneholder foruten diskusjon av fordeler og ulemper og eventuelt lovligheten, en rekke eksempler (nederst). Selv likte jeg dette:

After conducting a Web search, an Australian federal court last June denied a visa request from an unidentified man from Sri Lanka. The court said the man's claim to be a famous filmmaker worried about persecution at home was "exaggerated," after a query turned up a blank. "His name does not appear when put into a search engine such as Google," one member of the government tribunal wrote. "I would have expected--if he indeed has the notoriety and is as well-known as he claims--that his name would have appeared at least in some context."


Slåss Microsoft for leverandører av gratis programvare?

Blant høringssvarene til rapporten om åpen programvare finnes svaret fra Microsoft [pdf] der de blant annet uttrykker sin bekymring for at staten skal vende gratis programvare ryggen (eller ihvertfall en kald skulder eller deromkring):

Det vil derfor være svært betenkelig om eventuelle nasjonale strategier for offentlige innkjøp skulle [ ... ] forfordele leverandører som baserer sin forretningsmodell på gratis programvare og betalte tjenesteleveranser.

Dette er en såpass oppsiktsvekkende uttalelse, at den eneste grunnen til at den ikke har vakt oppsikt er at det der åpenbart at Microsoft mener det motsatte av det de sier, i likhet med omtrent 50 % av de som bruker ordet forfordele.

Kanskje kan det være et tips til utvidelse av stavekontrollen i Microsoft Word at forfatteren får opp en liten test for å kontrollere om han eller hun vet hva forfordele egentlig betyr hver gang ordet brukes? Funksjonen bør isåfall kunne skrus av, for det er antagelig ikke lenge til ordet blir så konsekvent brukt i betydningen "gi for mye" at det endrer betydning. Men det hjelper forsåvidt lite om ordet brukes riktig dersom det leses feil, så det beste er nok å sky ordet, som Riksmålsforbundet anbefaler.

PS! Det er forøvrig litt spesielt at Riksmålsforbundet her gir eksempler på hvordan man kan unngå å bruke "forfordele" i situasjoner det uansett ikke skulle vært brukt, ved å anbefale alternativ som bidrar til å opprettholde misforståelsen; "begunstige" og "favorisere".


Direktesending på NRK.no -- litt for fort?

Victor Danielsen Normans avgang som Arbeids- og administrasjonsminister var varslet omtrent før han rakk å sette seg i statsrådsstolen (og lenge før han inntok pianokrakken). Men da det endelig skulle annonseres, 8. mars, kalte Statsministeren inn til pressekonferanse om endring i regjeringen med, visstnok, bare en halvtimes varsel.

Dette var lenge nok til at en del redaksjoner rakk å spekulere i hvem som skulle gå av, og Normans navn var ikke uventet en gjenganger. Dermed skulle man tro at det var tid til å gjøre et minimum av forarbeid, som f.eks. å finne ut hvilket departemenet han var sjef for, og, ikke minst, hva han het. Det rakk tydeligvis ikke NRK.no:

Nordmann går av

Statsministeren har innkalt til pressekonferanse kl. 14:45 om utskifting av statsråder i regjeringa. Handelsministeren blir byttet ut med Morten Andreas Meyer.

Norman er blitt Nordmann, og han har fått tildelt den ikkeeksisterende tittelen handelsminister. Det ville forsåvidt ikke vært så mye bedre om de hadde brukt det korrekte nærings- og handelsminister så lenge Norman var arbeids- og administrasjonsminister

Sitatet er klippet fra forsiden på NRK.no 8. mars rett rundt 14:45, og det er vel unødvendig å si at teksten ikke finnes der lenger ...


Klipp og lim i avisene

At (nett)aviser gjentar/gjengir hva andre har skrevet er ikke i seg selv noe problem. Isåfall ville jo også weblogging vært problematisk, ettersom mye av poenget her er å trekke frem og eventuelt gi sine kommentarer til noe man har lest et annet sted. Men hele poenget er å oppgi kilden.

Selv om dette oppslaget om hvordan TV2 Nettavisen hentet resultatene til sin "direktesending" av Odd-Grenlands fotballkamper fra supporterenes hjemmesider, begynner å bli gammelt nå (1. april(!)) er det verdt å minne om Nettavisens tvilsomme praksis, og å nevne TV2 Nettavisen i samme setning som juksemakere, kopister og kanskje også pipelort. Særlig ettersom TV 2 Nettavisen [ble] avslørt på samme måte av VG Nett ifjor.


hits